Petra Sæther, født i 1907, kom seg ofte fram til fødekvinnen i båt. Eller på sykkel, med hesteskyss og noen ganger bil.
Hun er en av stemmene historiker Aud Farstad siterer i boken om distriktsjordmødrenes historie. Her er det flust av fortellinger om damene som i storm og stille dro hjem til fødekvinnene.
MODIGE: - Distriktsjordmødrene var en institusjon så lenge det varte, sier Aud Farstad, som har gitt stemme til en tøff yrkesgruppe. Men hun vil ikke sette dem på pidestall. (Foto: Morten Hjertø)
- Med hvilke ord vil du beskrive denne yrkesgruppen?
- De hadde fysisk og psykisk mot, sier forfatteren spontant.
Men hun forter seg å si at hun ikke vil heroisere:
- Mange klarte det ikke. De falt gjennom. De måtte gå over fjell og krysse fjorder. Ofte møtte de døden. Ikke alle hadde det yrket krevde av dem.
En mistet jobben på grunn av alkoholmisbruk. En falt sammen etter å ha mistet en fødekvinne.
Utsatt for traumer
På 1800-tallet ble alle jordmødrene utsatt for sterke traumer. Selv satt forfatteren og gråt på Riksarkivet da hun leste medisinalmeldinger fra den tiden.
PÅ LIKSTRÅ: Både denne moren og barnet hennes døde tidlig på 1900-tallet. Det var vanlig å fotografere de døde for å ha et minne, men sjelden var mor og barn på samme bilde, skriver Farstad i boken. (Foto: Aalesunds Museum)
- Legen ble tilkalt bare når det gikk skikkelig galt. Jeg leste kliniske rapporter om kvinner som lå der og led. Jeg har sjøl født fire barn. Jeg kan forestille meg hvilke lidelser de må ha hatt før døden forbarmet seg over dem, sier hun.
Mistet åtte barn
En kvinne hadde så smalt bekken at hun mistet åtte barn. Ett levde opp.
- En tragisk historie, men samtidig en gladhistorie. For lege og jordmor reddet livet hennes åtte ganger. Uten hjel
