Utdanning
29.04.2016
De kristne, humanistiske verdier i opplæringsloven sikter mot en kjærlighet som skal gi barn og unge trygghet, lærdom, fellesskap og omsorg.
Skolen har ansvar for å løfte og inkludere alle elever. De kristne, humanistiske verdier i opplæringsloven sikter mot en kjærlighet som skal gi barn og unge trygghet, lærdom, fellesskap og omsorg. Et stadig sterkere politisk press har imidlertid gjort skolen til en konkurransearena og skapt splittelse innad. Her må vi undersøke følgene av politikken og se nærmere på prinsippene i opplæringsloven som angår historien.
Ifølge loven skal skolen «byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet». Kjærligheten, skriver filosofen Søren Kierkegaard, er et arbeid som handler om gradvis å åpne seg selv og sitt hjerte mot den andre, mot nesten. Selv det minste ord sagt i kjærlighet, er oppbyggelig, skriver han. Dannelse handler om å bygge opp og nå større fullkommenhet gjennom å skape, symbolisere og dele. Skolen må ha et solid verdifundament, for det hjelper ikke å bygge opp til skyene, om grunnen mangler, skriver Kierkegaard i «Kjærlighetens gjerninger».
Den fordypende samtalen i skolen må fortsatt være motvekt til den overfladiske kulturen i samfunnet. Moral er ikke et abstrakt begrep, men en levende personlig realitet som barn og unge må forholde seg til daglig. Eleven må lære å ta hensyn til andre, avstå fra fristelsen til å mobbe og bidra til fredelig sameksistens. Opplysning og språk påvirker også hvordan eleven opplever seg selv og samfunnet rundt seg. Det handler om valgene og problemene de stadig må løse på sin vei mot økt modenhet og bevissthet. Lærerne er garantien for sivilisasjonen og kulturen i framtida.
For mennesket forfaller uten moral og samvittighet. Joseph Ratzinger skriver at menneskehetens historie strekker seg «fra steinslyngen til megabomben». Med kristendommen fikk vi en ny lineær tidsregning i historien fra og med Kristi fødsel. Den lineære tidsforståelsen er «såkornets langsomme tid» som involverer læring, fellesskap, prosess og utvikling med verdier som gjenspeiles i opplæringsloven.
Det er et tankekors at mange intellektuelle ved universitetene i Tyskland i sin tid sluttet seg til nazismens program. En av grunnene kan være at lærere og professorer som var negative til NS, ble jaget av Gestapo, skriver Andreas B. Lien i «Nasjonal samling og skulen (.. )» i Fortid, 3.3.2014. I Norge ble lærerne kontrollert ved politisk oppsigelse, og 700 lærere ble sendt til Kirkenes. Min morfar, Harald Thorp, som var skoleeier og rektor i Levanger, i tillegg til å være tilsluttet Milorg, ble sendt til Polen.
Det opplyste mennesket og ordet var trusselen. Bøker ble brent før menneskene ble det. Klagene på lærebøkene ble sendt inn til departementet av NS-tillitsvalgte, for «uten å kontrollere lærarane ville det bli vanskeleg for regimet å kontrollere kva slags ånd som faktisk rådde i klasserommet», skriver forfatteren.
Det ble opprettet statsgymnas for evnerik ungdom, et supergymnas, og historiefaget ble spesielt vektlagt, skriver Lien. Fortiden skulle fremme nasjonalfølelsen, for i NS' narrativ tok «folket no over historien om sitt liv» (Lien). Historien gir videre perspektiv ved tap av de kristne, humanistiske prinsipper. I denne historien blir lærerne, som bygger på moralske verdisyn og argumenter, forelagt «bruksanvisninger».
Vår moderne tid preges av programmer og prinsipper som er ledd i «markedets anatomi». I den resultatorienterte skole er konkurranse en drift i systemet som har ført til splittelse og hardere vilkår for svake. En ekstrem form for selektivitet ser vi i Inntaksforskrift av 1. aug. 2013, der det slås fast at ele
Gå til medietIfølge loven skal skolen «byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet». Kjærligheten, skriver filosofen Søren Kierkegaard, er et arbeid som handler om gradvis å åpne seg selv og sitt hjerte mot den andre, mot nesten. Selv det minste ord sagt i kjærlighet, er oppbyggelig, skriver han. Dannelse handler om å bygge opp og nå større fullkommenhet gjennom å skape, symbolisere og dele. Skolen må ha et solid verdifundament, for det hjelper ikke å bygge opp til skyene, om grunnen mangler, skriver Kierkegaard i «Kjærlighetens gjerninger».
Den fordypende samtalen i skolen må fortsatt være motvekt til den overfladiske kulturen i samfunnet. Moral er ikke et abstrakt begrep, men en levende personlig realitet som barn og unge må forholde seg til daglig. Eleven må lære å ta hensyn til andre, avstå fra fristelsen til å mobbe og bidra til fredelig sameksistens. Opplysning og språk påvirker også hvordan eleven opplever seg selv og samfunnet rundt seg. Det handler om valgene og problemene de stadig må løse på sin vei mot økt modenhet og bevissthet. Lærerne er garantien for sivilisasjonen og kulturen i framtida.
For mennesket forfaller uten moral og samvittighet. Joseph Ratzinger skriver at menneskehetens historie strekker seg «fra steinslyngen til megabomben». Med kristendommen fikk vi en ny lineær tidsregning i historien fra og med Kristi fødsel. Den lineære tidsforståelsen er «såkornets langsomme tid» som involverer læring, fellesskap, prosess og utvikling med verdier som gjenspeiles i opplæringsloven.
Det er et tankekors at mange intellektuelle ved universitetene i Tyskland i sin tid sluttet seg til nazismens program. En av grunnene kan være at lærere og professorer som var negative til NS, ble jaget av Gestapo, skriver Andreas B. Lien i «Nasjonal samling og skulen (.. )» i Fortid, 3.3.2014. I Norge ble lærerne kontrollert ved politisk oppsigelse, og 700 lærere ble sendt til Kirkenes. Min morfar, Harald Thorp, som var skoleeier og rektor i Levanger, i tillegg til å være tilsluttet Milorg, ble sendt til Polen.
Det opplyste mennesket og ordet var trusselen. Bøker ble brent før menneskene ble det. Klagene på lærebøkene ble sendt inn til departementet av NS-tillitsvalgte, for «uten å kontrollere lærarane ville det bli vanskeleg for regimet å kontrollere kva slags ånd som faktisk rådde i klasserommet», skriver forfatteren.
Det ble opprettet statsgymnas for evnerik ungdom, et supergymnas, og historiefaget ble spesielt vektlagt, skriver Lien. Fortiden skulle fremme nasjonalfølelsen, for i NS' narrativ tok «folket no over historien om sitt liv» (Lien). Historien gir videre perspektiv ved tap av de kristne, humanistiske prinsipper. I denne historien blir lærerne, som bygger på moralske verdisyn og argumenter, forelagt «bruksanvisninger».
Vår moderne tid preges av programmer og prinsipper som er ledd i «markedets anatomi». I den resultatorienterte skole er konkurranse en drift i systemet som har ført til splittelse og hardere vilkår for svake. En ekstrem form for selektivitet ser vi i Inntaksforskrift av 1. aug. 2013, der det slås fast at ele
