Arkitektnytt
25.04.2019
Kravene om allment tilgjengelige rom i nabolag kan føre til at vi skaper ubrukelige rom. Møter vi oss selv i døra når vi slutter å designe uterom med porter, spør Melissa Anna Murphy og Siv Ruud Grønningen.
Planleggere har gode intensjoner når de peker på at den kompakte byens rom må være allment tilgjengelige. Bakgrunnen for ønsket er at byen øker i befolkning og blir fysisk tettere. Argumentasjonen er berettiget, men hvor viktig er det at alle rom er tilgjengelige for alle? Vi ønsker å belyse noen problematiske sider ved dette.
Det kan virke som vi har glemt å gi plass til fellesskapet i tette bomiljøer de siste 10-20 årene. Beboere har gjerne balkong eller tilgang på en takterrasse (som de kanskje må reservere for å bruke), men det finnes få steder hvor man kan treffe og knytte relasjoner til naboer i nye nabolag slik som på Sørenga, Ensjø, og i Bispevika. For hvordan kan man vite om brukerne av de «offentlige» stedene utenfor boligen bor i nærheten eller ikke? Offentligheten befinner seg i dag ikke bare på store torg og fortau, men den har også tatt over arealer som tidligere huset felles bakgårder.
Dette kan føre til en usikkerhet om hva som er off
Gå til medietDet kan virke som vi har glemt å gi plass til fellesskapet i tette bomiljøer de siste 10-20 årene. Beboere har gjerne balkong eller tilgang på en takterrasse (som de kanskje må reservere for å bruke), men det finnes få steder hvor man kan treffe og knytte relasjoner til naboer i nye nabolag slik som på Sørenga, Ensjø, og i Bispevika. For hvordan kan man vite om brukerne av de «offentlige» stedene utenfor boligen bor i nærheten eller ikke? Offentligheten befinner seg i dag ikke bare på store torg og fortau, men den har også tatt over arealer som tidligere huset felles bakgårder.
Dette kan føre til en usikkerhet om hva som er off
