De forskjellige institusjonene baseres etter hvert på ulike typer rasjonalitet. Store deler av sosiologien har tradisjonelt befattet seg med disse spørsmålene. Enhver aktør opptrer mer eller mindre bevisst på ulike måter i de ulike institusjoner vedkommende kommer i berøring med i arbeid og hverdagsliv. Direktøren som maksimerer profitt for sin bedrift og bruker arbeidsdagen på å få ansatte til å yte mest og best mulig, forholder seg annerledes både til sin egen familie og til jentelaget i fotball han trener på fritiden. Vi får i hvert fall håpedet.
Institusjoner har også ulike kriterier for verdsetting. I økonomien er økonomisk effektivitet og inntjening de sentrale parameterne. Utdanningsinstitusjoner skal på sin side utvikle, diskutere og formidle kunnskap, ferdigheter og holdninger. På det kulturelle feltet er kvalitet det sentrale målet. Dette lar seg rett nok ikke bestemme entydig, men diskusjoner av kvalitet er på den annen side et mål i seg selv når det gjelder litteratur, kunst, teateretc.
Institusjonell differensiering innebærer imidlertid ikke at det er vanntette skott mellom de ulike sfærene. Prinsipper fra én sfære kan influere en annen. Gudmund Hernes skrev om dette i den første maktutredningen. Han argumenterte for at sfærene marked, byråkrati og politikk fungerte etter ulike logikker, men at de i visse tilfeller kan pervertere hverandre, som når politikk blir rent byråkratisk regelrytteri, hvis byråkratiet poli
