Arkitektnytt
19.08.2022
Det er ikke bare vakker arkitektur og design som eksporteres fra Danmark. Landets boligpolitikk vekker også interesse. Samtidig er danske byer i ferd med å bli for eksklusive for vanlige folk.
- For omtrent ti år siden var det noen som la merke til denne tomten, forteller Beth Kofod idet vi setter oss ved stuebordet i leiligheten på Nørrebro.
Kaffen serveres i et Royal Copenhagen-servise, men vi er langt unna kronen, både fysisk og mentalt. «Noen», som Kofod viser til, var en liten gruppe eldre radikale med mål å danne et seniorbofellesskap.
- De etterlyste eldre, og vi meldte oss interesserte. Slike bofellesskap er det ikke mange av, og få er allmenne boliger, sier Kofod.
- Mange av oss har bodd i kollektiv og er politisk engasjerte, men vi skiller mellom kollektiv og bofellesskap. Dette er et bofellesskap, forklarer Jytte Trojaborg, Kofods nabo som også har satt seg ved bordet.
Selv om de har fellesarealer, har alle beboerne sine egne leiligheter i blokken. Bygget stod innflyttingsklart med 33 enheter da koronakrisen slo til.
ALLMENNE BOLIGER
Til forskjell fra Norge har Danmark stadig en
sosial boligpolitikk - basert på en modell fra før andre verdenskrig. Danskene unnslapp blant annet de omfattende nyliberale reformene på 1980-tallet. I dag utgjør ikke-kommersielle allmenne boliger 20 prosent av det danske boligmarkedet, mens private eieboliger har 48 prosent og private leieboliger 20 prosent.
- Det er ingen som trekker ut profitt herfra. Vi kjenner til et annet seniorbofellesskap som er kommersielt. Der skal et pensjonsfond ha ut et par tusen mer i måneden enn her, forklarer Kofod.
På bordet legger hun et ark med forrige måneds husleie. For hennes treroms på 67 kvadratmeter, må hun ut med 7964 danske kroner (rundt 11 000 norske). Summen inkluderer strøm, vann, fellesstue og -kjøkken og fremtidige behov for vedlikehold.
FRITT MARKED ELLER BEBOERDEMOKRATI
I tillegg til rimelig leie tilbyr allmenn sektor lange leiekontrakter og gir beboere myndighet til å påvirke omgivelsene. De har råderett over utearealer, og til forskjell fra privat sektor har de også frihet til å male egne vegger. Én av Kofods vegger skinner følgelig i en varm rødfarge tilsvarende blokkens fasade - ellers tegnet i et stilrent og moderne design av kontoret Mangor og Nagel.
Beboerne holdt månedlige møter med arkitektene før blokken ble reist.
- Vi snakket om hvordan det skulle se ut, noe som er svært uvanlig for leietagere. Samtidig snakket vi mye med Danske Funktionærers Boligselskab, boligforeningen vår, for å få inn vårt verdigrunnlag i leiekontrakten, forklarer Kofod.
Vi befinner oss med a
Gå til medietKaffen serveres i et Royal Copenhagen-servise, men vi er langt unna kronen, både fysisk og mentalt. «Noen», som Kofod viser til, var en liten gruppe eldre radikale med mål å danne et seniorbofellesskap.
- De etterlyste eldre, og vi meldte oss interesserte. Slike bofellesskap er det ikke mange av, og få er allmenne boliger, sier Kofod.
- Mange av oss har bodd i kollektiv og er politisk engasjerte, men vi skiller mellom kollektiv og bofellesskap. Dette er et bofellesskap, forklarer Jytte Trojaborg, Kofods nabo som også har satt seg ved bordet.
Selv om de har fellesarealer, har alle beboerne sine egne leiligheter i blokken. Bygget stod innflyttingsklart med 33 enheter da koronakrisen slo til.
ALLMENNE BOLIGER
Til forskjell fra Norge har Danmark stadig en
sosial boligpolitikk - basert på en modell fra før andre verdenskrig. Danskene unnslapp blant annet de omfattende nyliberale reformene på 1980-tallet. I dag utgjør ikke-kommersielle allmenne boliger 20 prosent av det danske boligmarkedet, mens private eieboliger har 48 prosent og private leieboliger 20 prosent.
- Det er ingen som trekker ut profitt herfra. Vi kjenner til et annet seniorbofellesskap som er kommersielt. Der skal et pensjonsfond ha ut et par tusen mer i måneden enn her, forklarer Kofod.
På bordet legger hun et ark med forrige måneds husleie. For hennes treroms på 67 kvadratmeter, må hun ut med 7964 danske kroner (rundt 11 000 norske). Summen inkluderer strøm, vann, fellesstue og -kjøkken og fremtidige behov for vedlikehold.
FRITT MARKED ELLER BEBOERDEMOKRATI
I tillegg til rimelig leie tilbyr allmenn sektor lange leiekontrakter og gir beboere myndighet til å påvirke omgivelsene. De har råderett over utearealer, og til forskjell fra privat sektor har de også frihet til å male egne vegger. Én av Kofods vegger skinner følgelig i en varm rødfarge tilsvarende blokkens fasade - ellers tegnet i et stilrent og moderne design av kontoret Mangor og Nagel.
Beboerne holdt månedlige møter med arkitektene før blokken ble reist.
- Vi snakket om hvordan det skulle se ut, noe som er svært uvanlig for leietagere. Samtidig snakket vi mye med Danske Funktionærers Boligselskab, boligforeningen vår, for å få inn vårt verdigrunnlag i leiekontrakten, forklarer Kofod.
Vi befinner oss med a
