Jordbrukstraktoren med fire hjul hadde ingen rolle i det norske skogsarbeidet før andre verdenskrig. Det fantes riktignok enkelte små beltetraktorer, som
?Oliver Cletrac, hos de riktig store skogeierne. Etter krigen derimot ble det en rivende utvikling, der moderne traktorer med gummihjul fikk spille en helt avgjørende rolle, i erstatning for hesten. Parallelt med traktoren gikk motorsaga sin seiersgang. Rundt 1960 ble det ofte gjentatt at Norge var «verdens mest traktoriserte land», sett i forhold til jordarealet. Mange norske gårder var, og er fortsatt, såkalte kombinasjonsbruk. Det ble derfor interessant å utnytte traktoren til flere formål. Det fantes imidlertid ingen tydelig fasit på hvordan traktoren kunne utnyttes i skogen. Skogforsøksvesenet la ned et stort, vitenskapelig arbeid i å utvikle driftsmetoder som var både effektive og lønnsomme.
De spesielle forholdene i Norge gjorde at vi med årene satset på helstammelunning med traktor og vinsj, fra hogstplass til lunneplass. Dette var et resultat av systematiske studier, for å finne ut av hva som var mest lønnsomt. I Sverige var det motsatt, der lå det mer til rette for å kjøre ut kortvirke fra hogstplassen. Det åpnet for en stor utvikling innen spesialiserte skogsmaskiner. Fra slutten av 1980-årene måtte den norske metoden gi tapt for de overlegne skogsmaskinene. Etter årtusenskiftet har ikke traktoren spilt noen rolle i den norske sluttavvirkninga. I dag finner vi traktoren i forbindelse med vedhogst og i andre lettere oppdrag i skogen.
Belteløsninger for vinterkjøringI årene 1950-1954 ble grunnlaget lagt for en alminnelig bruk av landbrukstraktoren i det norske skogbruket. Det var slett ingen selvfølge at traktoren skulle gi seg i kast med skogsdrifta vinterstid. Mange norske skogbrukere var av det heller konservative slaget og tviholdt på at hesten var uslåelig i skogen. Skogforsøksvesenet la stor vekt på å avpasse sin driftstekniske forskning etter norske terreng- og eiendomsforhold. Det var derfor uinteressant å kaste bort tid på å studere hårete gigantløsninger, som bredte om seg i enkelte land, særlig i Nord-Amerika.
I første omgang var det interessant å finne fram til de mest effektive løsningene for utkjøring av tømmer, med meiedoninger på hardpakket snø. På slutten av 1940-årene hadde Bombardier i Canada utviklet halvbelter tilpasset Ferguson. Skogforsøksvesenet og Eikmaskin gikk sammen om å utforske denne nyvinninga i praktisk bruk. Tre beltesett ble hastesendt over havet med fly, slik at forsøkene kunne komme skikkelig i gang til driftssesongen 1950/1951. Dette var starten på en intens, systematisk og vitenskapelig utprøving, som pågikk over flere år. Forsøksvirksomheten samlet masse ny kunnskap og la grunnlaget for at norske bedrifter kunne tilby betydelig bedre belter og belteboggier, enn de originale canadiske.
