Blomkvist starter sitt innlegg med å pirke på skrivefeil i HEFs vedtakstekst. Han følger opp med å beklage mangelen på fotnoter og kilder i innlegget mitt - det som altså var en ytring fra et HEF-medlem om organisasjonens vedtak, ikke en faglig utgreiing om dødshjelp. Dernest hevder han at jeg forbigår nyansene «i stillhet». Det er en spesiell anklage: De som kjenner historikken vet vel at jeg over de siste tiåret har skrevet så langt og detaljert om dødshjelp i Fri tankes spalter, at de fleste trolig har falt av lasset.
Uredelig gjengivelse
Blomkvist er fersk som lege og fersk som dødshjelpsdebattant, så han kjenner kanskje ikke hele diskusjonen. Det er bra med friske stemmer og friske øyne i en gammel debatt. Men Blomkvists metode har så langt vært å kritisere eldre kolleger for utsagn som han selv har fordreid og trukket ut av sin sammenheng. Eksempelvis i fjor sommer i Tidsskrift for den norske legeforening over legers henvisning til Den hippokratiske lege-ed som grunnlag for dødshjelpsmotstand. at disse kollegene aldri hadde brukt denne 2500 år gamle eden s
