- Når jeg leser forskningslitteratur, rykker det ofte litt i irritasjonsmuskelen, forteller hun.
Østrem er ph.d. i teologi og professor i pedagogikk ved OsloMet. Gjennom hele forskerkarrieren har hun vært opptatt av tekster og hvordan de blir forstått. Nylig ga hun ut boka «Å skrive akademisk - En veiviser for forskere». Den retter seg hovedsakelig mot forskere innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.
Østrems erfaring er at skriving som metode blir undervurdert, og hun har inntrykk av at mange forskere ikke bestreber seg på å skrive godt.
- Selvfølgelig er det noen som er gode til å skrive også, men mange tekster virker uferdige og ubearbeidede, synes hun.
Truer troverdigheten
Kronglete artikler med lange, tunge setninger overlesset med fagbegreper, engelske ord og klynger av referanser som bare belegger selvfølgeligheter. Slike måter å skrive på får det til å rykke i den omtalte irritasjonsmuskelen.
Østrem har full forståelse for at det er krevende å skrive enkelt og klart om et komplekst saksforhold med mange nyanser. Og det er nødvendig å bruke fagtermer for å få sagt noe presist, medgir hun.
- M