Magma
17.02.2021
I den eksistensielle krisen tusenvis av norske bedrifter befinner seg i, må styrene tettere på den daglige ledelsen. Det handler om overlevelse, og da må styrene være operative på en helt annen måte enn i normale tider. Dette er faktisk knekkpunktet for om styrene vil gjøre seg mer eller mindre relevante.
... Samfunnsbyrå, samfunnsleder og bygging av samfunnskultur blir dette årets honnørord - og innholdet starter i styrerommene. Mer enn noen gang er styrets rolle og engasjement helt kritisk for å sikre at selskapet overlever og kanskje til og med kommer styrket ut på den andre siden. Styremedlemmene har en unik mulighet for å tilby et mer nøytralt, objektivt og langsiktig perspektiv enn den daglig ledelsen. Så uten å gå i veien for ledelsen bør styret nå innta en langt mer involvert rolle enn under normale forhold - det holder nemlig ikke å holde ledelsen ansvarlig når selskapet er oppløst.
I den aller første fasen av pandemien handlet det om å sikre selskapets overlevelse fra dag til dag: at det var nok penger i kassa til å skjøtte løpende økonomiske forpliktelser til långivere, myndigheter, ansatte og leverandører. Og siden generalforsamlingssesongen nærmet seg, ble diskusjonen om utbetaling av utbytte særlig viktig i styrerommet. Ansatte ble sendt på hjemmekontor, med mer eller mindre gode tekniske løsninger og arbeidsforhold, og den generelle holdningen - som senere viste seg å være ønsketenkning - var at «dette varer nok ikke så lenge».
Men nå, snart ett år etter at Norge stengte første gang, leves arbeidshverdagen stadig på hjemmekontor - for dem som fortsatt har en jobb. Teams og Zoom er del av dagligtalen, og vi har lært oss å plassere kamera i en fordelaktig vinkel. Men selv om noen foretrekker denne løsningen også i fremtiden, røyner det nå på for mange. Vi er slitne og lei, og vi vil tilbake til kaffemaskiner, uformell prat med kollegaer og fysiske møter. Redselen for permittering og oppsigelse er også høyst ree
Gå til medietI den aller første fasen av pandemien handlet det om å sikre selskapets overlevelse fra dag til dag: at det var nok penger i kassa til å skjøtte løpende økonomiske forpliktelser til långivere, myndigheter, ansatte og leverandører. Og siden generalforsamlingssesongen nærmet seg, ble diskusjonen om utbetaling av utbytte særlig viktig i styrerommet. Ansatte ble sendt på hjemmekontor, med mer eller mindre gode tekniske løsninger og arbeidsforhold, og den generelle holdningen - som senere viste seg å være ønsketenkning - var at «dette varer nok ikke så lenge».
Men nå, snart ett år etter at Norge stengte første gang, leves arbeidshverdagen stadig på hjemmekontor - for dem som fortsatt har en jobb. Teams og Zoom er del av dagligtalen, og vi har lært oss å plassere kamera i en fordelaktig vinkel. Men selv om noen foretrekker denne løsningen også i fremtiden, røyner det nå på for mange. Vi er slitne og lei, og vi vil tilbake til kaffemaskiner, uformell prat med kollegaer og fysiske møter. Redselen for permittering og oppsigelse er også høyst ree


































































































