Arkitektnytt
18.09.2018
Gamle Frogner Kino er i ferd med å transformeres til noe enda eldre. Det høres unektelig ut som et manus fra filmhistorien selv.
Synopsis: «Cineast Jan V. elsker kinoopplevelsen over alt annet. Han kjøper og overtar et kinolokale som hverken kulturentusiaster eller eiendomshaier får til å drifte. Prosjektet møter skepsis, men også entusiasme blant lokalbefolkningen i en bydel med få kulturtilbud - og hos myndighetene. Ideen er storslått: å tilbakeføre en kinosal bygget av Lars Backer i 1926, stumfilmens dager. Det rives, pusses og gnisses ned til den minste detalj. Det forskes i gamle dokumenter, arkiver og transaksjoner. Pengene formelig flyr ut av sparekontoen, utfordringer banker på ytterdøren, men langsomt stiger originalen fram bak murpuss og gips. Et sted der barn fikk sin første magiske kinoopplevelse til tonene fra stumfilmpianistens ustemte tangenter. En fullskala tidsmaskin står klar i Frognerveien 30.»
«Vi driver ikke med transformasjon, snarere reformasjon,» smiler Jan Vardøen inne på byggeplassen i Frognerveien. «Eller tilbakeføring som jeg har lært meg at det heter.» Han peker opp mot det buede taket, der man nå kan se Backers opprinnelige dekor. En stjernehimmel som skal gi publikum illusjonen av å befinne seg utendørs på nattestid.
MIDT PÅ NATTEN
Da Backer i sin tid fikk oppdraget av det kommunale kinematografstyret, var det ikke uten kontroverser. Kristen Tobias Rivertz, som tegnet gårdskvartalet mellom Frognerveien, Fredrik Stangs gate og Balders gate, hadde selv tegnet et utkast til kino. Oppdraget med å innrede bygningen gikk likevel til den yngre arkitekten Backer.
Han søkte ut i verden for inspirasjon. Den kortlivede kinotrenden med atmosfærisk kino hadde akkurat slått igjennom i USA og i Europa med sitt noe nisjepregete konsept: Å se kino i en sal som skulle gi illusjonen av å sitte utendørs ved en historisk severdighet på nattestid. Backer valgte seg Akropolis som kulisse i bakgården på Frogner.
- Det viser jo også tankene man hadde om film, en type kultur til folket f
Gå til mediet«Vi driver ikke med transformasjon, snarere reformasjon,» smiler Jan Vardøen inne på byggeplassen i Frognerveien. «Eller tilbakeføring som jeg har lært meg at det heter.» Han peker opp mot det buede taket, der man nå kan se Backers opprinnelige dekor. En stjernehimmel som skal gi publikum illusjonen av å befinne seg utendørs på nattestid.
MIDT PÅ NATTEN
Da Backer i sin tid fikk oppdraget av det kommunale kinematografstyret, var det ikke uten kontroverser. Kristen Tobias Rivertz, som tegnet gårdskvartalet mellom Frognerveien, Fredrik Stangs gate og Balders gate, hadde selv tegnet et utkast til kino. Oppdraget med å innrede bygningen gikk likevel til den yngre arkitekten Backer.
Han søkte ut i verden for inspirasjon. Den kortlivede kinotrenden med atmosfærisk kino hadde akkurat slått igjennom i USA og i Europa med sitt noe nisjepregete konsept: Å se kino i en sal som skulle gi illusjonen av å sitte utendørs ved en historisk severdighet på nattestid. Backer valgte seg Akropolis som kulisse i bakgården på Frogner.
- Det viser jo også tankene man hadde om film, en type kultur til folket f


































































































