Hus & Bolig
10.05.2021
Nylig ble en mikroleilighet på 11 kvadratmeter i Oslo lagt ut til salg for 2,4 millioner kroner. Ifølge annonsen var den nyoppusset med stue og kjøkken i åpen løsning, hems og fliselagt bad. Er det slik vi vil bo?
En god bolig bør først og fremst være funksjonell slik at den oppfyller grunnleggende behov. Man skal kunne sove, lage mat og oppholde seg der. I tillegg bør den ha godt med lys, sier arkitekt og forfatter Johan-Ditlef Martens. Han er aktuell med bøkene Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til vår tid og Hva koster en god bolig? sammen med arkitektkollega Ketil Moe.
- Frem til begynnelsen av 2000-tallet var det faglig og politisk enighet om at en bolig for enslige skulle være på minimum to rom og kjøkken. Husbanken definerte denne boligen til å være på ca. 50 kvadratmeter. En familiebolig skulle være på 75 til 90 kvadratmeter og være på tre til fire rom og kjøkken. Slik burde det fortsatt ha vært, sier Martens. Det opprører ham at det tilbys ettromsleiligheter som bare er noen få kvadratmeter store.
- I dag bygges det for tett, for høyt og for smått! Leilighetene har for lite sol, og utearealene er dårlige. Norge har verdens høyeste boligstandard, men man har forlatt alle gode planprinsipper som arkitekter lærte frem til 1980-tallet.
KJØKKEN MED SOFA
Martens påpeker blant annet at kjøkkenet ligger i bakkant av stua i nesten alle nye boliger, også de store, og at stua er blitt et gjennomgangsrom. Det mener han blir spesielt utfordrende i disse pandemitider hvor mange må ha hjemmekontor. Men også i normale tider er det vanskelig å trekke seg tilbake.
- Fasadebredden på nye leiligheter er så smal at kjøkkenet blir liggende uten vindu. Og soverommene er blitt så små og smale at man enkelte steder må ha to dører for å komme til senga. Det gjør det ikke mulig å legge til rette for andre aktiviteter enn å sove.
Johan-Ditlef Martens mener at utbyggerne har fått for stor makt, og politikerne har latt det skje gradvis. Dagens måte å bygge på var utenkelig for få år siden.
I veiledningen til byggteknisk forskrift står det «Alle boenheter og felles uteareal bør ha sol minst fem timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn. Avstand til tilstøtende bebyggelse bør være tre ganger lenger enn gesimshøyden på det tilstøtende bygget.» Nesten ingen nye boliger tilfredsstiller slike kvalitetskrav i dag. 1. juli oppheves paragrafene 8-10, slik at også denne anbefalingen fjernes.Byggeforskriftene har aldri stilt detaljerte krav til planløsning, men Husbankens krav var normgivende. 75 prosent av boligene som ble bygget før 1980 ble finansiert gjennom den statlige banken. Det ble forespeilet at husbankkravene skulle innarbeides i byggeforskriftene da boligmarkedet ble liberalisert på 1980-tallet, men det skjedde ikke. Husbanken stilte for eksempel krav til at oppholdsrom av helsemessige årsaker skulle ha direkte solinnfall, og minst ett oppholdsrom skulle ha orientering som ikke ensidig var mot nord/nordøst. Det var også standardmål på møbler som skulle få plass i boligen.
- Halvparten av boligkostnadene i dag er tomtepris og fortjeneste, sier Martens, og mener små endringer kunne gjort mange boliger langt bedre uten at det ville koste for mye.
- Statlige retningslinjer har styrt utviklingen av de tekniske løsningene, som er blitt bedre, mens markedet har styrt utviklingen av planløsninger og bokvalitet, som er blitt dårligere. I dag er de eneste kravene til boligens planløsning krav om universell utforming og dagslys i oppholdsrom. Og med TEK17 forsvant også krav om bod i boligen. Fremfor å svekke krav til god boligplanlegging, burde forskriftene vært styrket, sier han.
GODE BOLIGER TIL ALLE
Huseiernes boligpolitiske program for perioden 2021-2023 skal vedtas på landsmøtet i september. Et av hovedpunktene er «gode boliger til alle». Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne eie og bo i sin egen bolig. Dette
Gå til mediet- Frem til begynnelsen av 2000-tallet var det faglig og politisk enighet om at en bolig for enslige skulle være på minimum to rom og kjøkken. Husbanken definerte denne boligen til å være på ca. 50 kvadratmeter. En familiebolig skulle være på 75 til 90 kvadratmeter og være på tre til fire rom og kjøkken. Slik burde det fortsatt ha vært, sier Martens. Det opprører ham at det tilbys ettromsleiligheter som bare er noen få kvadratmeter store.
- I dag bygges det for tett, for høyt og for smått! Leilighetene har for lite sol, og utearealene er dårlige. Norge har verdens høyeste boligstandard, men man har forlatt alle gode planprinsipper som arkitekter lærte frem til 1980-tallet.
KJØKKEN MED SOFA
Martens påpeker blant annet at kjøkkenet ligger i bakkant av stua i nesten alle nye boliger, også de store, og at stua er blitt et gjennomgangsrom. Det mener han blir spesielt utfordrende i disse pandemitider hvor mange må ha hjemmekontor. Men også i normale tider er det vanskelig å trekke seg tilbake.
- Fasadebredden på nye leiligheter er så smal at kjøkkenet blir liggende uten vindu. Og soverommene er blitt så små og smale at man enkelte steder må ha to dører for å komme til senga. Det gjør det ikke mulig å legge til rette for andre aktiviteter enn å sove.
Johan-Ditlef Martens mener at utbyggerne har fått for stor makt, og politikerne har latt det skje gradvis. Dagens måte å bygge på var utenkelig for få år siden.
I veiledningen til byggteknisk forskrift står det «Alle boenheter og felles uteareal bør ha sol minst fem timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn. Avstand til tilstøtende bebyggelse bør være tre ganger lenger enn gesimshøyden på det tilstøtende bygget.» Nesten ingen nye boliger tilfredsstiller slike kvalitetskrav i dag. 1. juli oppheves paragrafene 8-10, slik at også denne anbefalingen fjernes.Byggeforskriftene har aldri stilt detaljerte krav til planløsning, men Husbankens krav var normgivende. 75 prosent av boligene som ble bygget før 1980 ble finansiert gjennom den statlige banken. Det ble forespeilet at husbankkravene skulle innarbeides i byggeforskriftene da boligmarkedet ble liberalisert på 1980-tallet, men det skjedde ikke. Husbanken stilte for eksempel krav til at oppholdsrom av helsemessige årsaker skulle ha direkte solinnfall, og minst ett oppholdsrom skulle ha orientering som ikke ensidig var mot nord/nordøst. Det var også standardmål på møbler som skulle få plass i boligen.
- Halvparten av boligkostnadene i dag er tomtepris og fortjeneste, sier Martens, og mener små endringer kunne gjort mange boliger langt bedre uten at det ville koste for mye.
- Statlige retningslinjer har styrt utviklingen av de tekniske løsningene, som er blitt bedre, mens markedet har styrt utviklingen av planløsninger og bokvalitet, som er blitt dårligere. I dag er de eneste kravene til boligens planløsning krav om universell utforming og dagslys i oppholdsrom. Og med TEK17 forsvant også krav om bod i boligen. Fremfor å svekke krav til god boligplanlegging, burde forskriftene vært styrket, sier han.
GODE BOLIGER TIL ALLE
Huseiernes boligpolitiske program for perioden 2021-2023 skal vedtas på landsmøtet i september. Et av hovedpunktene er «gode boliger til alle». Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne eie og bo i sin egen bolig. Dette


































































































