SKOG
30.08.2019
- Jeg var ikke interessert i å smelle opp et sandwichbygg av plast, sement og stål, som etter hvert ville begynt å ruste, sier Helge Arne Espeland. Etter at Jondalsbondens massivtrefjøs ble realisert ha trefjøsene poppet opp flere steder i bygda.
Helge Arne Espeland (41) rusler tilfreds mellomHradene med melkekyr og trekker inn den lette sommerlufta som strømmer inn gjennom takvinduet i det store fjøset. Veggene er lune, og fjøslukta oppleves mild i møtet med friskt massivtre.
- Jeg har ikke angret et sekund. Selv om det krevde en ekstrainnsats å bygge fjøs i massivtre, var det verdt de ekstra telefonene og rundene med rådgivere, sier Espeland, som ønsket et funksjonelt og rimelig fjøs til melkekyrne sine.
Espeland er melkebonde i Krossdalen i Jondal kommune i Hardanger, og produserer cirka 300 tonn melk i året. Nye krav til løsdrift, og et ønske om mer effektiv produksjon, førte til at han ville bygge nytt fjøs. Som skogeier var det en ting som tidlig stod klart, han skulle bygge fjøset i tre.
- Bare se rundt deg, hvilke bygninger er det som står like fint etter 200-300 år?
Espeland peker på en liten rødmalt stue på gårdstunet som daterer mange århundrer tilbake.
- Dette har blitt flyttet rundt på gården ettersom elveløpet her i dalen har forandret seg, forteller han.
VILLE IKKE HA STÅL OG RUST
Jondal ligger ved foten av Folgefonnbreen, og bøndene er vant til å tilpasse seg naturen. For Espeland er det også viktig å ta vare på den så godt det lar seg gjøre.
- Det er så mange åpenbare fordeler ved å velge tre som byggemateriale. Det er varig, lettere å reparere, jeg synes det er penere rent estetisk og det oppleves bedre å oppholde seg i et bygg i tre fremfor betong og metall. Støy, lukt og luft oppleves bedre, sier han.
Dette kommer i tillegg til den åpenbare fordelen for klimaet ved at CO2 bindes i treet under byggets levetid.
- Det var bare ikke aktuelt å smelle opp et sandwichbygg av plast, sement og stål som etter hvert ville begynt å ruste, sier Espeland.
Et år etter at fjøset stod ferdig kan han konkludere med at han fikk det akkurat som han ville. Fjøset er lyst, og luftemulighetene med de store vinduene i taket gjør det kjølig om sommeren. Lyd og luf
Gå til mediet- Jeg har ikke angret et sekund. Selv om det krevde en ekstrainnsats å bygge fjøs i massivtre, var det verdt de ekstra telefonene og rundene med rådgivere, sier Espeland, som ønsket et funksjonelt og rimelig fjøs til melkekyrne sine.
Espeland er melkebonde i Krossdalen i Jondal kommune i Hardanger, og produserer cirka 300 tonn melk i året. Nye krav til løsdrift, og et ønske om mer effektiv produksjon, førte til at han ville bygge nytt fjøs. Som skogeier var det en ting som tidlig stod klart, han skulle bygge fjøset i tre.
- Bare se rundt deg, hvilke bygninger er det som står like fint etter 200-300 år?
Espeland peker på en liten rødmalt stue på gårdstunet som daterer mange århundrer tilbake.
- Dette har blitt flyttet rundt på gården ettersom elveløpet her i dalen har forandret seg, forteller han.
VILLE IKKE HA STÅL OG RUST
Jondal ligger ved foten av Folgefonnbreen, og bøndene er vant til å tilpasse seg naturen. For Espeland er det også viktig å ta vare på den så godt det lar seg gjøre.
- Det er så mange åpenbare fordeler ved å velge tre som byggemateriale. Det er varig, lettere å reparere, jeg synes det er penere rent estetisk og det oppleves bedre å oppholde seg i et bygg i tre fremfor betong og metall. Støy, lukt og luft oppleves bedre, sier han.
Dette kommer i tillegg til den åpenbare fordelen for klimaet ved at CO2 bindes i treet under byggets levetid.
- Det var bare ikke aktuelt å smelle opp et sandwichbygg av plast, sement og stål som etter hvert ville begynt å ruste, sier Espeland.
Et år etter at fjøset stod ferdig kan han konkludere med at han fikk det akkurat som han ville. Fjøset er lyst, og luftemulighetene med de store vinduene i taket gjør det kjølig om sommeren. Lyd og luf


































































































