Fagpressenytt

Brukerparet Torhild og Halvor var to uredde ungdommer som for 35 år siden valgte å bruke eksamen artium som et springbrett til å bli jordbrukere med Femundsmarka som nærmeste nabo. Etter artium, landbruksskole og to år som «to av de første avløserne på Lesja» var de på leiting etter sin egen gard. Penger hadde de ikke, så noe gardkjøp i sentrale strøk var ikke mulig. De kjøpte bureisingsbruket Åsli med 75 dekar jord, ku på båsen og ubegrenset tilgang på arealer. Åsli ligger i statsallmenning, med tømmerhogging som avgjørende tilleggsinntekt i starten. De var en del av den grønne bølgen og opptrappingsvedtaket. Torhild hadde vært i Femundmarka, hun hadde foreldre som tok med barna på fotturer alt på 60-tallet. Hun var hestejente og uredd som hun var tok hun budeiejobb alt som 13åring. Begge foreldreparene hadde nok andre planer for de unge enn gardskjøp i Engerdal.

Gleden ved å bryte jord og bygge fjøs
Med Isak Sellanraa som forbilde gikk brukerparet i gang med nydyrking og etterhvert bygging av et praktfjøs basert på lokale ressurser. Malmfuru er byggemateriale både i fjøs og innredning. Fjøset er 25 år nå og framstår på mange måter som moderne. Åpen gode løsninger, godt tilrettelagt for daglig reinhold. Atferden er strengt regulert. Ingen får gå ut av fjøset gjennom den «sosiale delen» uten grundig spyling av støvler og skifte av skotøy. Slik blir det orden av. Fjøset har liggebåser langs yttervegg, skraper under spalt og ungdyrbinger med spalt på andre siden av fôrbrettet. Utenfor en gjødselkum som rommer 1 000 kubikkmeter og slangesprederutstyr som har 25 års jubileum i sommer. Alt areal på nær 300 dekar nås med 900 meter slange.

På lag med naturen
Hvordan oppnår en den beste arealutnyttelsen i et fjøs, best utnyttelse av lokale ressurser og den beste utnyttelsen av egen arbeidstid?