Artikkelen beskriver den pedagogiske modellen SØT, som står for situasjon, ønsket situasjon og tiltak. Hensikten med modellen er å fremme læring i midtveisvurderingen i praktiske studier. Modellen gir en struktur på samtalen mellom praksisveilederen, studenten og læreren, som setter studenten i sentrum for sin egen vurdering. Sykepleiere i praksis har liten tid til å veilede studenter. Derfor er det viktig at tiden brukes slik at læring fremmes. En slik modell vil føre til endrede roller for deltakerne i midtveisvurderingen.
Det bør forskes mer på metoder for hvordan læringen kan fremmes i praktiske studier for sykepleierstudenter. Årsaken er at behovet for sykepleiere er stort og vil øke. Veiledere har lite tid til å både vurdere og følge opp studenter. Derfor er det viktig at tiden brukes til å fremme læring.
Læringsutbyttebeskrivelser i praktiske studier i sykepleierutdanningen er svært generelt beskrevet og benyttes i liten grad i vurdering (1). Det var ifølge NOKUT hele hensikten med å innføre læringsutbytter (1).
En nyere studie viste at sykepleiere som veiledet sykepleierstudenter, mente at læringsutbyttebeskrivelsene var for akademiske til å kunne anvendes i vurderingen, at de måtte operasjonaliseres og gjøres mer konkrete.
En konklusjon i studien var at det er behov for å utvikle bedre verktøy for vurdering i praktiske studier (2). Jeg ønsker å beskrive hvordan en pedagogisk modell for dialog og utviklingsarbeid kan benyttes i midtveisvurdering av sykepleierstudenter i praksis for å fremme læring.
Midtveisvurderinger kan oppleves som krevende
I utdanningen av sykepleiere er det vanlig i praksisstudiene å ha en vurdering midtveis og en sluttvurdering ved endt praksisperiode. Disse vurderingene har et summativt preg. Hensikten er å oppsummere hva studenten har lært i lys av den aktuelle beskrivelsen av læringsutbyttet (3).
En midtveisvurdering kan ofte oppleves som krevende for studentene. Min erfaring etter å ha utdannet sykepleiere i over 25 år er at mange studenter gruer seg til midtveisvurderingen og til å bli vurdert.
I midtveisvurderinger deltar som regel både veilederen, læreren og studenten.
Frykten for å bli vurdert ser samtidig ut til å eksistere parallelt med et sterkt behov for tilbakemeldinger på egen prosess og eget arbeid. I høyskolens årlige studiebarometre er det en gjenganger at studentene ønsker flere tilbakemeldinger.
I midtveisvurderinger delt
