Advokatbladet
04.05.2023
Utviklingen av kunstig intelligens foregår i et lovtomt rom. Det bekymrer NTNU-forsker Inga Strümke. Hadde de nødvendige reguleringene vært på plass, tror hun ChatGPT aldri ville ha blitt tilgjengelig i EU.
TRONDHEIM:EUs foreslåtte forordning om kunstig intelligens stiller krav til teknisk dokumentasjon og risikodempende tiltak. ChatGPT ville ha strøket, mener hun.
Inga Strümke har doktorgrad i partikkelfysikk, og arbeider ved NTNUs institutt for datateknologi og informatikk. Her forsker hun på kunstig intelligens. For tiden er hun aktuell med boken «Maskiner som tenker», og har særlig siden lanseringen av ChatGPT for omtrent et halvår siden, blitt et kjent fjes i mediene. I podkastene «Abels tårn», «Wolfgang Wee Uncut» eller «Game over?», kan man også høre Strümke snakke om kunstig intelligens i timevis.
Like før Advokatbladet møter AI-eksperten godt plassert i en kongeblå sofa i AI-labben til NTNU i Trondheim, har Italia iverksatt et midlertidig forbud mot ChatGPT som første land i Europa, og over 1100 tech-topper, deriblant Elon Musk og Steve Wozniak, har signert et felles opprop om pause i utviklingen av nye AI-modeller i påvente av flere regler og mer rammeverk.
Strümke mener samfunnet må finne svaret på hvordan systemet kan reguleres med de rammene vi allerede har. Samtidig oppfordrer hun de juridiske forskningsmiljøene til å kartlegge hvordan man skal håndtere misforholdet mellom hvor lang tid det tar å skrive juss og den raske, men uoversiktlige, utviklingen av AI.
- Det er artig jussgymnastikk. Reguleringshastigheten og utviklingshastigheten vil sannsynligvis aldri kunne matche hverandre. Man kan ikke bruke den tradisjonelle lovoppskriften på dette feltet. Hvordan man da skal få på plass gode reguleringer, er et juridisk forskningsspørsmål vi må ha svar på.
- GIGANTISK PROBLEM
Slik det er i dag, finnes det ikke stort av reguleringer knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelligens utover nasjonale strategier og retningslinjer fra EU. Den foreslåtte forordningen om kunstig intelligens, også kjent som EUs AI Act, er på trappene, men vil først trolig tre i kraft i 2025.
Forskeren advarer mot å vente med å komme med mer håndfast regler til man har sett hvilken vei AI-utviklingen går.
- Da havner vi fort i en sedvanefelle, slik vi har gjort med sosiale medier. Hvis noen hadde beskrevet Instagram og hvordan plattformens anbefalingssystemer funker,
Gå til medietInga Strümke har doktorgrad i partikkelfysikk, og arbeider ved NTNUs institutt for datateknologi og informatikk. Her forsker hun på kunstig intelligens. For tiden er hun aktuell med boken «Maskiner som tenker», og har særlig siden lanseringen av ChatGPT for omtrent et halvår siden, blitt et kjent fjes i mediene. I podkastene «Abels tårn», «Wolfgang Wee Uncut» eller «Game over?», kan man også høre Strümke snakke om kunstig intelligens i timevis.
Like før Advokatbladet møter AI-eksperten godt plassert i en kongeblå sofa i AI-labben til NTNU i Trondheim, har Italia iverksatt et midlertidig forbud mot ChatGPT som første land i Europa, og over 1100 tech-topper, deriblant Elon Musk og Steve Wozniak, har signert et felles opprop om pause i utviklingen av nye AI-modeller i påvente av flere regler og mer rammeverk.
Strümke mener samfunnet må finne svaret på hvordan systemet kan reguleres med de rammene vi allerede har. Samtidig oppfordrer hun de juridiske forskningsmiljøene til å kartlegge hvordan man skal håndtere misforholdet mellom hvor lang tid det tar å skrive juss og den raske, men uoversiktlige, utviklingen av AI.
- Det er artig jussgymnastikk. Reguleringshastigheten og utviklingshastigheten vil sannsynligvis aldri kunne matche hverandre. Man kan ikke bruke den tradisjonelle lovoppskriften på dette feltet. Hvordan man da skal få på plass gode reguleringer, er et juridisk forskningsspørsmål vi må ha svar på.
- GIGANTISK PROBLEM
Slik det er i dag, finnes det ikke stort av reguleringer knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelligens utover nasjonale strategier og retningslinjer fra EU. Den foreslåtte forordningen om kunstig intelligens, også kjent som EUs AI Act, er på trappene, men vil først trolig tre i kraft i 2025.
Forskeren advarer mot å vente med å komme med mer håndfast regler til man har sett hvilken vei AI-utviklingen går.
- Da havner vi fort i en sedvanefelle, slik vi har gjort med sosiale medier. Hvis noen hadde beskrevet Instagram og hvordan plattformens anbefalingssystemer funker,
