Årets tale hadde tittelen «Vårt rettssystem endres - hva skjer med den norske modellen», og var Advokatforeningens 18. årstale i rekken.
Talen tok opp hvordan norsk rett over tid er blitt påvirket og endret som følge av internasjonalisering og digitalisering, samt av forvaltningens økte fokus på mål- og resultatstyring.
- Endringene er ikke dramatiske, men vi ser en utvikling der borgerne kan oppleve å ha mindre innflytelse over lovutredninger og lovverk. En utvikling med mindre konsensustenkning, flere automatiserte beslutningsprosesser, mindre grad av rettspragmatisme i form av rimelighet og skjønn, ja, kanskje også mer formalisme, sa Wessel-Aas.
Ikke noe av dette trenger å være galt i seg selv, men det gjør noe med legitimitets- og tillitsmekanismene - som vi kanskje bør svare på, påpekte han.
Men først snakket Wessel-Aas om rettsstatens kontinuerlige vedlikeholdsbehov.
- Må lære av feilene
- Vi kan ikke lene oss på at Norge lenge har blitt rangert helt i verdenstoppen i uavhengige indekser over rettsstat, pressefrihet og tillit. Dette er noe som må vedlikeholdes, og erfaring viser at det går mye raskere å rive slikt ned enn det gjør å bygge det - som med de fleste konstruksjoner, sa han.
På sitt beste fungerer rettstaten slik at når en av dens institusjoner svikter, kompenseres det ved at en eller flere av de andre i maktfordelingskabalen kompenserer, slik at feilen korrigeres før den gjør skade, påpekte han.
Han brukte Viggo Kristiansen-saken som eksempel på et alvorlig skår i rettsstaten - men viste også til NAV-skandalen, ulovlig bruk av tvangsmidler overfor rusmiddelbrukere, nakevisitasjoner av innsatte og fengsling av barn som eksempler på justisfeil.
- På sitt verste svikter alle institusjonene, som i Kristiansens tilfelle. Da er det viktig at systemet i det minste kompenserer så godt det lar seg gjøre overfor den som har lidd urett. Og analyserer og lærer av feilene, for å forebygge at de begås igjen. Slik man gjorde etter erfaringene med blant annet Tengs-saken, som medførte en drastisk omlegging av måten politiavhør blir gjennomført på, sa Wessel-Aas.
Venter fortsatt på en rettsstatsmelding
Rettsstaten må hele tiden justeres i tråd med utviklingen, og er ikke en statisk størrelse, understrekte han, og viste til at Advokatforeningen har bedt regjeringen om å lage en egen rettsstatsmelding.
I sommer lagde foreningen og en rekke andre sivile organisasjoner sin egen rettsstatsmelding som ble overlevert til stortingspolitikere under Arendalsuka.
- Fra Advokatforeningens side har vi i den løpende diskusjonen - også i flere årstaler - fokusert på problemene i vår rettsstat. I dagens tale vil jeg benytte anledningen til å reflektere nærmere over sider ved vår rettsstat og våre rettstradisjoner som har vært positive - som har bidratt til at vi har skåret høyt på indekser over blant annet tillit og legitimitet, sa Wessel-Aas.
Å være oppmerksom på hva det er som har tjent samfunnet godt i rettsstaten, er viktig når utviklingen krever justeringer, sa han.
- Pragmatisme kjennetegner norsk rett
Wessel-Aas satte fingeren på den nordiske rettspragmatismen som det som kanskje aller
