LO Ingeniør
27.09.2016

Fagbevegelsen er på defensiven og må løfte blikket. I framtida er løsningen en universell inntekt til alle.
Budskapet kommer fra Andy Stern. I ti år ledet han USAs største fagforbund, SEIU. På toppen av sin karriere overrasket han alle i 2010 og gikk av. De siste årene har han studert utviklingen i arbeidslivet og jaktet på løsninger som kan sikre folk en bedre framtid. Han erkjenner at fagbevegelsen er så svekket i USA at den ikke lenger har nødvendig makt til å fylle sin rolle i samfunnet. I et dramatisk endret arbeidsliv med store teknologiske omveltninger er borgerlønn, en universell inntekt til alle, den eneste veien å gå, mener Stern. I sommer lanserte han boken «Raising the floor» som har utløst en bred debatt.
IKKE BARE EN UTOPI. Tanken om en samfunnslønn til alle voksne mennesker, kan spores mange hundre år tilbake i tid. Allerede i Thomas More sin bok «Utopia», publisert i 1516, lanseres tanken som et virkemiddel for å stoppe folk fra å stjele mat. Opp gjennom årene har en rekke sentrale politikere og økonomer trukket fram borgerlønn som et godt virkemiddel for å avskaffe fattigdom og redusere økonomiske ulikheter. USAs president Richard Nixon klarte i 1969 nesten å få vedtatt en ordning som ville sikret alle familier en garantert inntekt. Hans etterfølger Gerald Ford, fikk i 1975 flertall for en redusert ordning målrettet mot fattige arbeidere. I Norge har det vært få politikere som har argumentert for borgerlønn. Ett unntak er Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, som i 1999 foreslo å innføre en samfunnslønn som alle skulle få,
Les opprinnelig artikkelIKKE BARE EN UTOPI. Tanken om en samfunnslønn til alle voksne mennesker, kan spores mange hundre år tilbake i tid. Allerede i Thomas More sin bok «Utopia», publisert i 1516, lanseres tanken som et virkemiddel for å stoppe folk fra å stjele mat. Opp gjennom årene har en rekke sentrale politikere og økonomer trukket fram borgerlønn som et godt virkemiddel for å avskaffe fattigdom og redusere økonomiske ulikheter. USAs president Richard Nixon klarte i 1969 nesten å få vedtatt en ordning som ville sikret alle familier en garantert inntekt. Hans etterfølger Gerald Ford, fikk i 1975 flertall for en redusert ordning målrettet mot fattige arbeidere. I Norge har det vært få politikere som har argumentert for borgerlønn. Ett unntak er Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, som i 1999 foreslo å innføre en samfunnslønn som alle skulle få,