Uansett om man er enig eller uenig i den rettferdiggjøringen, avslører den at norske boligbyggelag har problemer med å finne sin rolle i dagens boligmarked. Etter diverse oppkjøp av norske og utenlandske selskaper, fusjoner med andre boligbyggelag over hele landet, streng markedslogikk i forretningsmodellen, og omtrent kontinuerlig boligprisvekst i snart 30 år, har Obos blitt Norges største boligaktør, med 40 milliarder kroner å handle med, og en årlig omsetning på 10 milliarder.
Ambisjonsfattig
- Boligbyggelagene har på mange måter overlevd seg selv, sier arkitekt Sven Erik Svendsen. I Arkitektnytt nr 4/2019 skrev han et krast debattinnlegg på bakgrunn av Middelthun-prosjektet, der han etterlyste at Obos tok en langt mer aktiv rolle i utformingen av boligpolitikken i Norge.
- De tjener masse penger. I sånne tider burde man sette av litt for fremtiden. De burde anse seg selv som en mer langsiktig og ansvarlig aktør.
Helt konkret ser Svendsen for seg at Obos bidrar til boligforskningen på en betydelig mer velvillig måte enn i dag.
Han foreslår at organisasjonen bruker midler både på å opprette et forskningsfond, evaluere og etterprøve egne prosjekter grundig, samt systematisere og gjøre tilgjengelig de verdifulle erfa
