Arkitektnytt
26.06.2019
Skal boligbyggelagene, med Obos i spissen, bygge penthouse eller bidra til å endre boligpolitikken?
Det er to år siden sist gang det ble tilløp til avisdebatt om boligbyggelagenes rolle. Da hadde Obos nettopp solgt boliger på Fornebu til 27 millioner. Det var rekord den gang. Nå har boligbyggelaget overgått disse prisene ettertrykkelig. I vinter ble det lagt ut toppleilighet i det kommende boligprosjektet på Nordea-tomten i Middelthunsgate på Majorstuen for 95 millioner kroner, eller 250 000 kroner kvadratmeteren (leiligheten er ennå ikke solgt). Så godt som samtlige av de over 400 prosjekterte leilighetene har kvadratmeterpris langt over 100 000. «Vi har medlemmer som ønsker å kjøpe i denne prisklassen,» er Obos' svar på om prosjektet bryter med bedriftens formål.
Uansett om man er enig eller uenig i den rettferdiggjøringen, avslører den at norske boligbyggelag har problemer med å finne sin rolle i dagens boligmarked. Etter diverse oppkjøp av norske og utenlandske selskaper, fusjoner med andre boligbyggelag over hele landet, streng markedslogikk i forretningsmodellen, og omtrent kontinuerlig boligprisvekst i snart 30 år, har Obos blitt Norges største boligaktør, med 40 milliarder kroner å handle med, og en årlig omsetning på 10 milliarder.
AMBISJONSFATTIG
- Boligbyggelagene har på mange måter overlevd seg selv, sier arkitekt Sven Erik Svendsen. I Arkitektnytt nr 4/2019 skrev han et krast debattinnlegg på bakgrunn av Middelthunprosjektet, der han etterlyste at Obos tok en langt mer aktiv rolle i utformingen av boligpolitikken i Norge.
- De tjener masse penger. I sånne tider burde man sette av litt for fremtiden. De burde anse seg selv som en mer langsiktig og ansvarlig aktør.
Helt konkret ser Svendsen for seg at Obos bidrar til boligforskningen på en betydelig mer velvillig måte enn i dag.
Han foreslår at organisasjonen bruker midler både på å opprette et forskningsfond, evaluere og etterprøve egne prosjekter grundig, samt systematisere og gjøre tilgjengelig de verdifulle erfaringene selskapet har fra åtte tiår som boligforvalter. I første omgang kunne det kommet til nytte i programmering, planlegging og prosjektering. I neste som underlag for boligforskningen, hevder Svendsen, som blant annet har bakgrunn som professor i boligplanlegging ved NTNU.
- For å få til bedre prosjektering trenger vi mer empiri. Satt på spissen kan en si at boligutvikli
Gå til medietUansett om man er enig eller uenig i den rettferdiggjøringen, avslører den at norske boligbyggelag har problemer med å finne sin rolle i dagens boligmarked. Etter diverse oppkjøp av norske og utenlandske selskaper, fusjoner med andre boligbyggelag over hele landet, streng markedslogikk i forretningsmodellen, og omtrent kontinuerlig boligprisvekst i snart 30 år, har Obos blitt Norges største boligaktør, med 40 milliarder kroner å handle med, og en årlig omsetning på 10 milliarder.
AMBISJONSFATTIG
- Boligbyggelagene har på mange måter overlevd seg selv, sier arkitekt Sven Erik Svendsen. I Arkitektnytt nr 4/2019 skrev han et krast debattinnlegg på bakgrunn av Middelthunprosjektet, der han etterlyste at Obos tok en langt mer aktiv rolle i utformingen av boligpolitikken i Norge.
- De tjener masse penger. I sånne tider burde man sette av litt for fremtiden. De burde anse seg selv som en mer langsiktig og ansvarlig aktør.
Helt konkret ser Svendsen for seg at Obos bidrar til boligforskningen på en betydelig mer velvillig måte enn i dag.
Han foreslår at organisasjonen bruker midler både på å opprette et forskningsfond, evaluere og etterprøve egne prosjekter grundig, samt systematisere og gjøre tilgjengelig de verdifulle erfaringene selskapet har fra åtte tiår som boligforvalter. I første omgang kunne det kommet til nytte i programmering, planlegging og prosjektering. I neste som underlag for boligforskningen, hevder Svendsen, som blant annet har bakgrunn som professor i boligplanlegging ved NTNU.
- For å få til bedre prosjektering trenger vi mer empiri. Satt på spissen kan en si at boligutvikli
