Fontene forskning
17.12.2019
Denne boka handler om hvordan bofellesskap fungerer som omsorgsform.
Bofellesskap knyttet til tjenester ble etablert i kjølvannet av nedleggingen av institusjoner i 1990-årene, der målgruppen var voksne funksjonshemmede med behov for omfattende tjenester i hverdagen. I årene som har gått er det etablert en rekke store og små bofellesskap, både kommunale og private, med og uten fellesrom. Ofte er det også knyttet en tjenestebase til boligene. For målgruppen er bofellesskapet først og fremst et hjem og rammen for deres dagligliv, for de som yter tjenester er bofellesskapet en arbeidsplass. Det er spenningene som oppstår i møtet mellom disse ståstedene som omhandles i boka.
Boka er resultat av prosjektet «Omfattende tjenester i andres hjem» gjennomført fra 2015 til 2018, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet var et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning, Nord universitet og NTNU. 10 forfattere har vært med på å skrive, og de fleste har forsket på dette tema i mange år. Forfatterne representerer fagdisipliner som pedagogikk, helsevitenskap og sosialt arbeid, i tillegg til profesjonsstudier innen helsefag. Gjennom 14 kapitler får vi innblikk i ulike sider ved hverdagslivet slik det i stor grad arter seg for personer med omsorgsbehov. Den røde tråden i kapitlene er målgruppens rett til å bestemme over eget liv og hvordan det ivaretas i møte mellom individet og de strukturelle rammene de lever under. Altså hvordan livene utformes i samspillet mellom disse nivåene, og som dreier seg om alt fra hvordan denne gruppens hverdag påvirkes av tjenester som utføres i boligene, til mulighetene til arbeidsliv og en meningsfull fritid.
KAPITLENE GIR OSS svært god innsikt i tematikken. De to innledningskapitlene, skrevet av Jan Tøssebro, gir et innblikk i bakgrunnen for institusjonsomsorgen, de politiske målene og hvordan den nasjonale politikken har endret seg og etter hvert gitt målgruppen et løft med sterkere rettigheter. Men som likevel ikke har fått den oppmerksomheten som den burde, og som dermed ikke følges i tråd med intensjonene. Med denne gjennomgangen får leseren et viktig bakteppe for temaene som løftes frem videre i boka. Kapittel tre, ført i pennen av Berit Berg og Oddbjørn Johansen, beskriver det å forske i og med praksisfeltet og det teoretiske grunnlaget som arbeidene bygger på, samt redegjør for metode og datakilder. Forskning på hverdagsliv, praksisforskning og forskning basert på likeverd er bærebjelkene i kapitlene og analyserer med utgangspunkt i tre perspektiver; brukerne, de ansattes og kommunens ståsted. Studien er kvalitativt innrettet der hensikten har vært å få frem vurderinger, erfaringer og refleksjoner. Den bygger på et omfatte
Les opprinnelig artikkelBoka er resultat av prosjektet «Omfattende tjenester i andres hjem» gjennomført fra 2015 til 2018, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet var et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning, Nord universitet og NTNU. 10 forfattere har vært med på å skrive, og de fleste har forsket på dette tema i mange år. Forfatterne representerer fagdisipliner som pedagogikk, helsevitenskap og sosialt arbeid, i tillegg til profesjonsstudier innen helsefag. Gjennom 14 kapitler får vi innblikk i ulike sider ved hverdagslivet slik det i stor grad arter seg for personer med omsorgsbehov. Den røde tråden i kapitlene er målgruppens rett til å bestemme over eget liv og hvordan det ivaretas i møte mellom individet og de strukturelle rammene de lever under. Altså hvordan livene utformes i samspillet mellom disse nivåene, og som dreier seg om alt fra hvordan denne gruppens hverdag påvirkes av tjenester som utføres i boligene, til mulighetene til arbeidsliv og en meningsfull fritid.
KAPITLENE GIR OSS svært god innsikt i tematikken. De to innledningskapitlene, skrevet av Jan Tøssebro, gir et innblikk i bakgrunnen for institusjonsomsorgen, de politiske målene og hvordan den nasjonale politikken har endret seg og etter hvert gitt målgruppen et løft med sterkere rettigheter. Men som likevel ikke har fått den oppmerksomheten som den burde, og som dermed ikke følges i tråd med intensjonene. Med denne gjennomgangen får leseren et viktig bakteppe for temaene som løftes frem videre i boka. Kapittel tre, ført i pennen av Berit Berg og Oddbjørn Johansen, beskriver det å forske i og med praksisfeltet og det teoretiske grunnlaget som arbeidene bygger på, samt redegjør for metode og datakilder. Forskning på hverdagsliv, praksisforskning og forskning basert på likeverd er bærebjelkene i kapitlene og analyserer med utgangspunkt i tre perspektiver; brukerne, de ansattes og kommunens ståsted. Studien er kvalitativt innrettet der hensikten har vært å få frem vurderinger, erfaringer og refleksjoner. Den bygger på et omfatte