Norsk Skogbruk
29.08.2018
SCA har siden 2015 investert nesten 8 milliarder svenske kroner i sin massefabrikk utenfor Timrå nord for Sundsvall. Sankthanshelgen ble den startet opp, og når den kommer opp i full produksjon vil den være verdens største med en kapasitet på nesten 1 million tonn bleket sulfatmasse av bartre per år.
Fra Sundsvall og nordover i Sverige finner vi SCAs 26 millioner mål store skogeiendom. I følge kommunikasjonsdirektør Björn Lyngfelt er SCA Europas største private skogeier.
Den eneste skogeiendommen som er større er Sveaskog, som er statlig eid. I tillegg til skogen eier selskapet flere sagbruk og treforedlingsbedrifter. - Vi er Europas nest største trevareleverandør, og har for eksempel store leveranser av byggevareprodukter til det norske markedet, forteller Lyngfelt.
RENDYRKET SKOGSELSKAP
Fram til 2017 var SCA et mye større selskap enn i dag. Det skyldes årtiers oppkjøp av bedrifter innenfor mykpapir og hygieneprodukter. Men i fjor ble foretaket delt i to børsnoterte selskaper; Essity som har hygieneproduktene, og SCA som har skogeiendommene og skogindustrien. Og Lyngfelt forteller at delingen har vært gunstig for SCA. - Det har vært et bra år, både resultatmessig og verdimessig. SCAs aksjer har steget med 60 prosent siden delingen og fram til nå - på en børs som ellers har stått ganske stille. Vi tror det skyldes at vi var ganske usynlige i det store SCA, men at vi nå fikk tre fram og bli analysert som et eget foretak, sier han og hevder at SCA har en børsverdi på 70 milliarder kroner.
Med fem sagbruk, tre papirfabrikker, en tremassefabrikk, 26 millioner mål skog og en svær skogplanteskole - verdens største, i følge Lyngfelt - har SCA et helt «skogindustrielt økosystem» som tar seg av ressursene i hele verdikjeden.
Energiproduksjon er også en del av bildet, både i form av tradisjonelle biobrensler innad i industrien, pelletsproduksjon til eget bruk og for salg, utleie av arealer til vindkraft og uttesting av biodrivstoffproduksjon. - Vi har et pilotanlegg i papirfabrikken i Umeå der vi produserer biodrivstoff av svartlut, et biprodukt fra sulfatmasseproduksjon.
Det blir ikke produsert mer enn ca en bøtte hver dag, men teknikken fungerer og vi vurderer nå om vi kan oppskalere den. Vi har en pågående søknadsprosess i tilknytning til Östrands massefabrikk og håper å få tillatelse til å bygge et stort bioraffineri der hvor vi kan utnytte de store mengdene svartlut derfra med denne teknikken, sier han.
Gå til medietDen eneste skogeiendommen som er større er Sveaskog, som er statlig eid. I tillegg til skogen eier selskapet flere sagbruk og treforedlingsbedrifter. - Vi er Europas nest største trevareleverandør, og har for eksempel store leveranser av byggevareprodukter til det norske markedet, forteller Lyngfelt.
RENDYRKET SKOGSELSKAP
Fram til 2017 var SCA et mye større selskap enn i dag. Det skyldes årtiers oppkjøp av bedrifter innenfor mykpapir og hygieneprodukter. Men i fjor ble foretaket delt i to børsnoterte selskaper; Essity som har hygieneproduktene, og SCA som har skogeiendommene og skogindustrien. Og Lyngfelt forteller at delingen har vært gunstig for SCA. - Det har vært et bra år, både resultatmessig og verdimessig. SCAs aksjer har steget med 60 prosent siden delingen og fram til nå - på en børs som ellers har stått ganske stille. Vi tror det skyldes at vi var ganske usynlige i det store SCA, men at vi nå fikk tre fram og bli analysert som et eget foretak, sier han og hevder at SCA har en børsverdi på 70 milliarder kroner.
Med fem sagbruk, tre papirfabrikker, en tremassefabrikk, 26 millioner mål skog og en svær skogplanteskole - verdens største, i følge Lyngfelt - har SCA et helt «skogindustrielt økosystem» som tar seg av ressursene i hele verdikjeden.
Energiproduksjon er også en del av bildet, både i form av tradisjonelle biobrensler innad i industrien, pelletsproduksjon til eget bruk og for salg, utleie av arealer til vindkraft og uttesting av biodrivstoffproduksjon. - Vi har et pilotanlegg i papirfabrikken i Umeå der vi produserer biodrivstoff av svartlut, et biprodukt fra sulfatmasseproduksjon.
Det blir ikke produsert mer enn ca en bøtte hver dag, men teknikken fungerer og vi vurderer nå om vi kan oppskalere den. Vi har en pågående søknadsprosess i tilknytning til Östrands massefabrikk og håper å få tillatelse til å bygge et stort bioraffineri der hvor vi kan utnytte de store mengdene svartlut derfra med denne teknikken, sier han.
