Arkitektnytt
03.05.2017
Fjorårets monografihefte om Carl-Viggo Hølmebakk, utgitt av japanske Architecture and Urbanism, var ikke en isolert hendelse. Det bekreftet norsk arkitekturs styrkede internasjonale renommé.
Rundt år 2000 utga to nordiske arkitekturtidsskrifter egne temahefter om norsk samtidsarkitektur. Den slags anerkjennelse fra naboer er ikke hverdagskost. Når det likevel fikk liten oppmerksomhet, skyldtes det at mange andre utenlandske publikasjoner hadde gjort det samme.
Det er udiskutabelt at norsk arkitektur har fått økt internasjonal prestisje, og at antallet norske presentasjoner i internasjonale fagtidsskrifter har økt kraftig siden 1980. Vi skal ikke her gi noen fullstendig oversikt over dette fenomenet, men trekke frem to sentrale tidsskrifter som har viet norsk samtidsarkitektur spesiell oppmerksomhet: The Architectural Review (London) og Architecture and Urbanism (Tokyo).
VÅR MANN I LONDON
I 1977 ble utstillingen Finland bygger 1970-75 vist i Oslo kommunes informasjonssenter like ved Konserthuset i Vika. Det var den femte utstillingen i en serie som det finske arkitekturmuseet sto for. Disse presentasjonene, som ble visst rundt om i verden, skal ha bidratt sterk til den solide posisjonen finsk samtidsarkitektur hadde i etterkrigstiden, også etter Alvar Aaltos død i 1976.
Da Norske arkitekters landsforbund opprettet Norsk arkitekturmuseum i 1975 var en av hovedgrunnene at man ønsket en institusjon som kunne gjøre det samme promoteringsarbeidet som det finske museet hadde stått for, og bare tre år etter museets opprettelse, var en tilsvarende norsk utstilling klar: 10 år norsk arkitektur 1978. Den hadde en enklere form og var mindre omfattende enn det finske forbildet, men fungerte som et forspill for det som fulgte.
Fortsettelsen kom åtte år senere. NAL fylte 75 år i 1986, og jubileet ble markert med en mer ambisiøs presentasjon av nyere norsk arkitektur. Den satsingen gjaldt tiåret 1975-1985, og var et samarbeid mellom Arkitekturmuseet, som laget utstillingen, og Byggekunst, som lot et dobbeltnummer være katalog for utstillingen. Siden har Arkitekturmuseet laget oversiktsutstillinger hvert femte år, en norsk og en engels
Gå til medietDet er udiskutabelt at norsk arkitektur har fått økt internasjonal prestisje, og at antallet norske presentasjoner i internasjonale fagtidsskrifter har økt kraftig siden 1980. Vi skal ikke her gi noen fullstendig oversikt over dette fenomenet, men trekke frem to sentrale tidsskrifter som har viet norsk samtidsarkitektur spesiell oppmerksomhet: The Architectural Review (London) og Architecture and Urbanism (Tokyo).
VÅR MANN I LONDON
I 1977 ble utstillingen Finland bygger 1970-75 vist i Oslo kommunes informasjonssenter like ved Konserthuset i Vika. Det var den femte utstillingen i en serie som det finske arkitekturmuseet sto for. Disse presentasjonene, som ble visst rundt om i verden, skal ha bidratt sterk til den solide posisjonen finsk samtidsarkitektur hadde i etterkrigstiden, også etter Alvar Aaltos død i 1976.
Da Norske arkitekters landsforbund opprettet Norsk arkitekturmuseum i 1975 var en av hovedgrunnene at man ønsket en institusjon som kunne gjøre det samme promoteringsarbeidet som det finske museet hadde stått for, og bare tre år etter museets opprettelse, var en tilsvarende norsk utstilling klar: 10 år norsk arkitektur 1978. Den hadde en enklere form og var mindre omfattende enn det finske forbildet, men fungerte som et forspill for det som fulgte.
Fortsettelsen kom åtte år senere. NAL fylte 75 år i 1986, og jubileet ble markert med en mer ambisiøs presentasjon av nyere norsk arkitektur. Den satsingen gjaldt tiåret 1975-1985, og var et samarbeid mellom Arkitekturmuseet, som laget utstillingen, og Byggekunst, som lot et dobbeltnummer være katalog for utstillingen. Siden har Arkitekturmuseet laget oversiktsutstillinger hvert femte år, en norsk og en engels
