Måltider er noe barn deltar i hver dag i barnehagen. Der erfarer de kulturelle praksiser som de tilpasser seg og kan bruke videre.
- Og barn er veldig flink å tilpasse seg, sier førstelektor Ellen Os ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Denne uka legger hun og de andre forskerne i Blikk for barn fram sine sluttresultater etter fem år med forskning, og prosjektet rundt måltider ble svært interessant hvor Os satt igjen med blandede følelser.
Mulighetenes sted
- Små barn mellom ett og tre år må forholde seg til mye gjennom barnehagemåltidet. Kanskje må de spise opp alt, kanskje fylle de ansatte opp med poteter igjen, fordi barnet spiste dem først. Også må de spise enda mer. Og hva med samtaler, hva snakker man om? Dette blir fort en del av den skjulte rammeplanen som unndrar seg refleksjon, sier Os.
Måltidet i barnehagen er mer voksenstyrt enn frilek, men mindre voksenstyrt enn samlingsstund. Det betyr at måltidet kan bli en stund der både barn og ansatte deltar.
Likevel er det slik at interessene her spriker. For voksne kan målet være å få unna måltidet, men for barn kan det være primært en sosial stund. Det som er sikkert, er at måltidet er mulighetenes sted. Et sted å være sammen på som bidrar til barns tilhørighet der de også lærer noe om å være sammen med andre barn.
Viktige ritualer
- Måltidet er en unik gruppesituasjon som gir mulighet til felles meningsdanning, noe som er grunnlaget for å leke sammen og gi gruppeglede! Måltidet gir rom for medlæring og sosiale verdier, som deling, samarbeid og solidaritet, slår Os fast.
Og dette
