Andreas Wahl Blomkvist
Medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet Redaktør, Æsculap
For å låne tittelen til Harald Eia og Ole-Martin Ihle: er du Født sånn eller blitt sånn?. Spørsmålet er like levende i dag, selv om vi har lært langt mer om svaret. Boken er basert på deres program Hjernevask, NRK våren 2010. Programmet satte gnist på en større - relativt intens - samfunnsdebatt om arv, genetikk og miljø. Med de bastante uttalelsene til visse norske kjønnsforskere kunne Eia og Ihle vise hvor dogmatisk norsk kjønnsforskning virkelig var.
Den parallelle debatten om arv og miljø i akademia lå ikke bare langt foran samfunnsdebatten, men hadde allerede pågått i lang tid. I mitt eget fagfelt, medisin, så har entusiasmen for genetiske årsaker til komplekse sykdommer gradvis falmet til fordel for mer nyanserte og inkluderende sykdomsmodeller. Det mest nærliggende eksemplet må være den nærmest utopiske spenningen som ventet fullførelsen av The Human Genome project i 2003 hvor menneskets genom (det totale genetiske materialet) ble kartlagt. Ikke bare var det langt færre gen i mennesket enn tidligere antatt (omtrent 20,000 sammenlignet med 100,000 estimatet), men selv med en fullstendig kartlegging ble man ikke særlig klokere på årsaker til komplekse sykdommer. Dette ble aktualisert i Nature hvor missing heritability problemet ble introdusert. I korte trekk forstod man at til tross f
