Advokatbladet
22.06.2022
Amerikansk høyesterett skal i år avgjøre om retten til abort skal begrenses sterkt. Mange frykter at de ni dommerne vil ta avgjørelser på tvers av folkeviljen. Den norske høyesterettsdommeren Ragnhild Noer mener at måten US Supreme Court griper inn i demokratiske prosesser på, er problematisk.
Jeg er tilhenger av at kontroversielle politiske spørsmål avgjøres av politikerne, men slik er det ikke i USA, sier høyesterettsdommer Ragnhild Noer.
I forbindelse med behandlingen av en ny abortlov i Mississippi i USA, har delstaten bedt Høyesterett om å avskaffe den føderale retten til selvbestemt abort. Denne retten ble innført med Roe vs. Wade-dommen i 1973, men nylig har flertallet i Høyesterett gitt uttrykk for at de ønsker å omgjøre den snart femti år gamle dommen.
Dette ble kjent da et domsutkast ble lekket til media i begynnelsen av mai. I utkastet skriver høyesterettsdommer Samuel Alito blant annet at dommen fra 1973 utgjorde en «sjokkerende feil helt fra starten».
Domstolen har i ettertid understreket at utkastet ikke representerer en endelig beslutning som vil endre de føderale abortreglene, men lekkasjen har likevel satt fyr på en hissig abortdebatt både i USA og i en rekke andre land. Amerikansk høyesterett har for alvor fått alles øyne rettet mot seg.
POLITISKE DOMMERUTNEVNELSER
Det politiske aspektet ved amerikansk høyesterett står i stor kontrast til systemet vi har her hjemme i Norge, påpeker Noer.
- Jeg har ingen anelse om hvilken politisk farge mine dommerkollegaer har, og dette er også helt uten betydning ved utnevnelsen av nye dommere i Norge. I USA utnevnes derimot høyesterettsdommere etter voldsomme høringer i kongressen, der dommernes rettspolitiske syn spiller en avgjørende rolle, forteller Noer.
Etter at tidligere president Donald Trump innsatte tre konservative høyesterettsdommere i løpet av sin presidentperiode, har den konservative slagsiden i øverste instans blitt tydeligere. I dag er seks av ni dommere utn
Gå til medietI forbindelse med behandlingen av en ny abortlov i Mississippi i USA, har delstaten bedt Høyesterett om å avskaffe den føderale retten til selvbestemt abort. Denne retten ble innført med Roe vs. Wade-dommen i 1973, men nylig har flertallet i Høyesterett gitt uttrykk for at de ønsker å omgjøre den snart femti år gamle dommen.
Dette ble kjent da et domsutkast ble lekket til media i begynnelsen av mai. I utkastet skriver høyesterettsdommer Samuel Alito blant annet at dommen fra 1973 utgjorde en «sjokkerende feil helt fra starten».
Domstolen har i ettertid understreket at utkastet ikke representerer en endelig beslutning som vil endre de føderale abortreglene, men lekkasjen har likevel satt fyr på en hissig abortdebatt både i USA og i en rekke andre land. Amerikansk høyesterett har for alvor fått alles øyne rettet mot seg.
POLITISKE DOMMERUTNEVNELSER
Det politiske aspektet ved amerikansk høyesterett står i stor kontrast til systemet vi har her hjemme i Norge, påpeker Noer.
- Jeg har ingen anelse om hvilken politisk farge mine dommerkollegaer har, og dette er også helt uten betydning ved utnevnelsen av nye dommere i Norge. I USA utnevnes derimot høyesterettsdommere etter voldsomme høringer i kongressen, der dommernes rettspolitiske syn spiller en avgjørende rolle, forteller Noer.
Etter at tidligere president Donald Trump innsatte tre konservative høyesterettsdommere i løpet av sin presidentperiode, har den konservative slagsiden i øverste instans blitt tydeligere. I dag er seks av ni dommere utn
