Bok og bibliotek
03.11.2016
Min forskning viser at bibliotek risikerer å bli brukt primært som en brikke i byutviklingen, noe som i verste fall kan gå på bekostning av det bibliotekfaglige. Samtidig er det viktig å se at byutvikling gir bibliotekene en ny type legitimitet og spennende muligheter, hvis de spiller sine kort riktig og ser seg selv i sammenheng med byens potensial og utviklingsstrategi. Biblioteksjef Beate
...Aakerøy i Moss har i sin masteroppgave (våren 2016) sett nærmere på flyttingen av biblioteket i Kongsberg og Moss. Motivasjon for oppgaven
I Norge bor hele 81% av oss i dag i byer og tettsteder, og den største veksten i årene framover antas å bli nettopp i byene. Vi står også midt i en kommunereform som i løpet av de nærmeste årene vil påvirke byer og tettsteder økonomisk, fysisk og kulturelt. Men ikke bare vokser byene i omfang, også innholdet i dem endrer seg. Stadig flere ønsker å bo der det er mange kulturtilbud, der byen gir spennende impulser og fritidsmuligheter, og der det bor engasjerte, åpne og innovative mennesker (Butenschön, 2009). I mange kommuner blir derfor strategisk byutvikling i dag sett på som en av de viktigste satsingene man gjør. For hvor går veien når mye av den tradisjonelle næringsvirksomheten er lagt ned eller har flagget ut? Hvordan skal man utvikle byer som er gode å leve i, og som er «vinnere» i det å være attraktive for næringsliv, befolkning og turister?
I takt med dette økte fokuset på byut-vikling anser jeg det som viktig at også biblioteksjefene spør seg selv hvordan bibliotekene 1 kan bidra positivt i utviklingen av sin by. Jeg er også nysgjerrig på i hvilken grad politikere og kommuneplanleggere faktisk regner bibliotekene med som en faktor i den strategiske utviklingen av byene. I min masteroppgave ved studiet Bibliotek - styring og ledelse (HIOA) valgte jeg derfor å skrive om biblioteket i byutviklingen, og da spesielt knyttet opp til et ledelsesfokus. Jeg benyttet en kvalitativ, komparativ analyse med utgangspunkt i to caser, Moss og Kongsberg. I begge byene ble biblioteket flyttet til en annen bydel som en del av en strategisk byutvikling, i Moss skjedde dette i 2002 og i Kongsberg i 2015. I Moss ville man restaurere flere gamle bygninger i et tidligere industrimiljø (Møllebyen), og la biblioteket inngå i dette, mens det i Kongsberg ble besluttet å etablere et nybygg (Krona) som skulle huse biblioteket sammen med en rekke andre ulike virksomheter og funksjoner.
Jeg spør hva som var målet med å flyt
1 I oppgaven har jeg valgt å bruke begrepet bibliotek og ikke folkebibliotek. Grunnen til det er at mine caser heter bibliotek (Moss bibliotek, Kongsberg bibliotek), samt at det er dette begrepet jeg selv er vant med å benytte.
te biblioteket, hva mente man at man ville oppnå? Var det noe spesielle funksjoner eller verdier ved biblioteket som ble ansett som viktige i et byutviklingsperspektiv? Var det hensyn til byutvikling som veide tyngst, eller at biblioteket gjennom flyttingen kunne optimalisere sitt tjenestetilbud? Hadde biblioteksjefene en sentral rolle i prosessen, ble de i det hele tatt blitt hørt, eller gikk byutvikling «over hodet» på dem? Og hvordan var det med bibliotekene, oppfattet de seg som en del av byutviklingen, eller var deres fokus primært på det bibliotekfaglige? Til sist stiller jeg spørsmålet om det er noen motsetning mellom byutvikling og bibliotek, eller om dette er en vinn-vinn situasjon for begge.
For å belyse casene har jeg gjort en gjennomomgang og analyse av relevante offentlige dokumenter samt avisartikler i lokalavisene. I tillegg har jeg intervjuet sentrale personer i begge kommunene, som jeg antok satt inne med kunnskap og erfaringer som hadde relevans i forhold til problemstillingen. Konkret har dette vært personer som på tidspunktet for planlegging av nytt bibliotek arbeidet som henholdsvis leder for kulturområdet, byplanlegger og en politiker. De to tidligere biblioteksjefene er også intervjuet. Jeg vil her presentere de viktigste funnene, samt vurdere hvilke konsekvenser disse etter min mening bør gi for bibliotekenes strategiske ledelse. Det er viktig å presisere at jeg ikke har tatt stilling til hvorvidt det var riktig eller ikke å flytte bibliotekene, eller hvilken lokalisering som var best, men kun sett på argumentene for flyttingen av bibliotekene.
Moss og Kongsberg
For å kunne forstå argumentasjonen for flyttingen av bibliotekene, er det nødvendig å se på bakgrunnen for flyttingen, både ut fra et bibliotekfaglig og et byutviklingsmessig ståsted.
Før man valgte å flytte biblioteket til bydelen Møllebyen i 2002 lå det sentralt plassert i Moss, men det var både bibliotekfaglig og politisk enighet om at bibliotekbygget var for lite og uhensiktsmessig for å kunne møte framtidens utfordringer. Det forelå to alternativer til ny lokalisering, Møllebyen og Piasenteret. I Møllebyen var biblioteket t
Gå til medietI Norge bor hele 81% av oss i dag i byer og tettsteder, og den største veksten i årene framover antas å bli nettopp i byene. Vi står også midt i en kommunereform som i løpet av de nærmeste årene vil påvirke byer og tettsteder økonomisk, fysisk og kulturelt. Men ikke bare vokser byene i omfang, også innholdet i dem endrer seg. Stadig flere ønsker å bo der det er mange kulturtilbud, der byen gir spennende impulser og fritidsmuligheter, og der det bor engasjerte, åpne og innovative mennesker (Butenschön, 2009). I mange kommuner blir derfor strategisk byutvikling i dag sett på som en av de viktigste satsingene man gjør. For hvor går veien når mye av den tradisjonelle næringsvirksomheten er lagt ned eller har flagget ut? Hvordan skal man utvikle byer som er gode å leve i, og som er «vinnere» i det å være attraktive for næringsliv, befolkning og turister?
I takt med dette økte fokuset på byut-vikling anser jeg det som viktig at også biblioteksjefene spør seg selv hvordan bibliotekene 1 kan bidra positivt i utviklingen av sin by. Jeg er også nysgjerrig på i hvilken grad politikere og kommuneplanleggere faktisk regner bibliotekene med som en faktor i den strategiske utviklingen av byene. I min masteroppgave ved studiet Bibliotek - styring og ledelse (HIOA) valgte jeg derfor å skrive om biblioteket i byutviklingen, og da spesielt knyttet opp til et ledelsesfokus. Jeg benyttet en kvalitativ, komparativ analyse med utgangspunkt i to caser, Moss og Kongsberg. I begge byene ble biblioteket flyttet til en annen bydel som en del av en strategisk byutvikling, i Moss skjedde dette i 2002 og i Kongsberg i 2015. I Moss ville man restaurere flere gamle bygninger i et tidligere industrimiljø (Møllebyen), og la biblioteket inngå i dette, mens det i Kongsberg ble besluttet å etablere et nybygg (Krona) som skulle huse biblioteket sammen med en rekke andre ulike virksomheter og funksjoner.
Jeg spør hva som var målet med å flyt
1 I oppgaven har jeg valgt å bruke begrepet bibliotek og ikke folkebibliotek. Grunnen til det er at mine caser heter bibliotek (Moss bibliotek, Kongsberg bibliotek), samt at det er dette begrepet jeg selv er vant med å benytte.
te biblioteket, hva mente man at man ville oppnå? Var det noe spesielle funksjoner eller verdier ved biblioteket som ble ansett som viktige i et byutviklingsperspektiv? Var det hensyn til byutvikling som veide tyngst, eller at biblioteket gjennom flyttingen kunne optimalisere sitt tjenestetilbud? Hadde biblioteksjefene en sentral rolle i prosessen, ble de i det hele tatt blitt hørt, eller gikk byutvikling «over hodet» på dem? Og hvordan var det med bibliotekene, oppfattet de seg som en del av byutviklingen, eller var deres fokus primært på det bibliotekfaglige? Til sist stiller jeg spørsmålet om det er noen motsetning mellom byutvikling og bibliotek, eller om dette er en vinn-vinn situasjon for begge.
For å belyse casene har jeg gjort en gjennomomgang og analyse av relevante offentlige dokumenter samt avisartikler i lokalavisene. I tillegg har jeg intervjuet sentrale personer i begge kommunene, som jeg antok satt inne med kunnskap og erfaringer som hadde relevans i forhold til problemstillingen. Konkret har dette vært personer som på tidspunktet for planlegging av nytt bibliotek arbeidet som henholdsvis leder for kulturområdet, byplanlegger og en politiker. De to tidligere biblioteksjefene er også intervjuet. Jeg vil her presentere de viktigste funnene, samt vurdere hvilke konsekvenser disse etter min mening bør gi for bibliotekenes strategiske ledelse. Det er viktig å presisere at jeg ikke har tatt stilling til hvorvidt det var riktig eller ikke å flytte bibliotekene, eller hvilken lokalisering som var best, men kun sett på argumentene for flyttingen av bibliotekene.
Moss og Kongsberg
For å kunne forstå argumentasjonen for flyttingen av bibliotekene, er det nødvendig å se på bakgrunnen for flyttingen, både ut fra et bibliotekfaglig og et byutviklingsmessig ståsted.
Før man valgte å flytte biblioteket til bydelen Møllebyen i 2002 lå det sentralt plassert i Moss, men det var både bibliotekfaglig og politisk enighet om at bibliotekbygget var for lite og uhensiktsmessig for å kunne møte framtidens utfordringer. Det forelå to alternativer til ny lokalisering, Møllebyen og Piasenteret. I Møllebyen var biblioteket t
