Fagpressenytt

Matvarer, strøm, drivstoff, lånene våre. Nesten alt har blitt dyrere, og sånn ser det ut til å fortsette. Ifølge Statistisk Sentralbyrå sier i underkant av én million nordmenn at de ikke har råd til en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Fattighusene opplever stor pågang. Barnefattigdommen har alt vært økende.
Sammenhengen mellom levekår og psykisk helse er allerede godt kjent. Personer med dårligst råd, sliter også mest psykisk.
- Det som er relativt nytt, er at denne sterke sammenhengen, i stor grad kan tilskrives gjeldsproblematikk, sier Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi.
- Usikret gjeld er farligere for den psykiske helsa enn vedvarende fattigdom. Gjeldseffekten kommer på toppen av andre effekter. Vi ser det i alle land, på tvers av miljøer og målemetoder.
Usikret gjeld betyr forbrukslån og kredittkortgjeld. Dette er lån som ikke har sikkerhet i en fast verdi som bolig. Da kan bankene ta skyhøy rente for å bøte på risikoen som långiver.
- Avdrag på forbrukslån til 15 prosent rente, betales med kredittkort til 25 prosent. Det baller ofte på seg. Og jo høyere usikret gjeld du har, og jo flere du skylder
Økning blant sårbare skyldnere
På morgennyhetene nylig sa psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv at den psykiske belastningen av økonomiske bekymringer kan sammenlignes med å gå ett døgn uten søvn.
- Økonomiske problemer medfører stress, søvnvansker og engstelse, som igjen kan utvikle seg til psykisk lidelse. Sykdom gjør det så enda vanskeliger