Vi møter Dripe på NSWs kontorer på nok en dag preget av Russlands krig i Ukraina. Da er det naturlig at krigen dukker opp først i vår samtale.
- Det sosiale aspektet er en god del av arbeidet som arkitekt, så å se hvordan russerne angriper byene, og for eksempel universitet i Kharkiv, er bare komplett uforståelig og ikke noe annet enn enormt kynisk av Putin, sier en oppgitt Dripe og rister svakt på hodet.
Han slår ut med hendene.
Litt tryggere latviere
- Som tidligere kulturminister og diplomat: Hvordan forstår du det som skjer?
- Det er sikkert vanskelig å forstå, men vi latviere kjenner til Russland fra Sovjet-tiden. Dette handler mye om at for mange russere ikke har nok riktig informasjon. Selv når vi snakker med russiske arkitektkollegaer opplever vi dette. Mange av dem er veldig kloke og føler ansvar, men andre kommer med rare og usanne historier om Ukrainas rolle i krigen.
Han mener det vi nå møter i Ukraina er en stor utfordring for alle demokratier, for Europa og verden.
- Ukrainerne kjemper nå for alle oss naboland og på en måte for dere nordmenn også. Latvia har Russland som naboland, akkurat som Norge, men da russerne gikk inn i Hviterussland ble grensen utvidet med 136 kilometer, forklarer han.
- Hvordan er stemningen i Latvia nå?
- I begynnelsen av krigen trodde vi Russlands militære kapasitet var større og at de ville lykkes i Ukraina på noen få dager. Da begynte vi å tenke hvem de skulle ta etterpå. Baltikum? Men nå som russerne ser ut til å slite og verden
