Færre døgnsenger i spesialisthelsetjenesten og flere studieplasser i sykepleierutdanningen har ført til mangel på praksisplasser, særlig på det kirurgiske fagfeltet. Et bemanningssenter i sykehus kan være en god praksisarena for utvalgte grupper av studenter.
Sykepleiestudenter skal i løpet av utdanningen gjennomføre halvparten av studiet som praksisstudier (1). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning krever minst én periode på sju uker sammenhengende praksis i spesialisthelsetjenesten (2). Praksis i spesialisthelsetjenesten består i dag av to praksisperioder: medisinsk og kirurgisk praksis.
Døgnopphold i somatiske sykehus har blitt redusert gjennom flere år. Fra 2002 til 2017 ble antall døgnsenger redusert med 21 prosent (3). Det har vært en dreining fra døgnbehandling til polikliniske konsultasjoner (4). Resultatet er at tilgangen på praksisplasser i spesialisthelsetjenesten har blitt redusert, særlig innen det kirurgiske fagfeltet.
For å øke antallet praksisplasser med døgnsenger ville vi prøve ut en ny praksismodell: et bemanningssenter på sykehus som ny praksisarena. Et internt bemanningssenter formidler sykepleiere og annet helsepersonell til avdelinger på sykehuset for kortere eller lengre oppdrag ved fravær.
Slik var praksismodellen innrettet
Formålet med prosjektet var å øke antallet praksisplasser, særlig kirurgiske praksisplasser. Prosjektet ble gjennomført ved bemanningssenteret på Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) fra august 2019 til juni 2021. Prosjektet omfattet sju praksisperioder som hver var på åtte uker.
Høsten 2019 og våren 2020 var det en student i kirurgisk praksis i hver periode. Høsten 2020 ble antallet praksisplasser utvidet til å omfatte en student i medisinsk praksis. Studenter fikk tildelt en primær- og en sekundærveileder som var ansvarlig for veiledningen.
Det ble utarbeidet en turnus til studenten for hele praksisperioden. Turnusen viste ikke hvilke avdelinger vaktene skulle være på. Hver praksisperiode ble evaluert med en samtale med hvert veilederpar og den enkelte studenten.
I prosjektperioden deltok elleve studenter og ni praksisveiledere. De ble satt sammen til elleve veilederpar. Det vil si to veiledere som var likestilte, og som deltok på alle samtaler sammen med student og lærer.
Det ble utarbeidet to spørreskjemaer på åtte og sju spørsmål til bruk for henholdsvis studenter og praksisveiledere. Med utgangspunkt i samtalene ble det gjort endringer i gjennomføringen av prosjektet i prosjektperioden.
Behovet for kirurgiske praksisplasser er særlig stort
Vi startet prosjektet «Praksis på bemanningssenter» fordi det er et særlig behov for kirurgiske praksisplasser i spesialisthelsetjenesten. HDS har færre kirurgiske poster enn medisinske: to kirurgiske og fire medisinske. Det ble tidlig klart at behovet for sykepleiere fra bemanningssenteret var større på medisinske poster enn på kirurgiske.
Selv om praksisveilederne ble prioritert til ledige vakter på kirurgiske avdelinger, måtte studenter i kirurgisk praksis også ha vakter på medisinske poster for å få tilstrekkelig antall vakter i løpet av praksisperioden. Andelen vakter som studentene hadde på kirurgiske sengeposter i løpet av den kirurgiske praksisperioden, varierte fra 53 til 72 prosent. Gjennomsnittet var 63 prosent.
Det relativt høye antallet vakter på medisinske poster førte til at studenter som kom fra medisinsk praksis på en akuttmedisinsk avdeling eller sengepost til kirurgisk praksis på bemanningssenteret, opplevde at kirurgisk praksis ikke svarte til forventningene.
Det førte til at vi endret utvelgelsen av studenter til bemanningssenteret som skulle ha kirurgisk praksis i andre praksisperiode. Studenter som skulle h
