Fagpressenytt

Vi har store utmarksressurser i Norge. Bedre utnytting vil ha mange positive konsekvenser. Flere storfe i utmark kan bidra til å fremme biologisk mangfold, redusere gjengroing av kulturlandskapet og øke karbonlagring i jorda. Matsikkerheten fremmes ved at areal frigjøres til dyrking av både menneskemat og dyrefôr. Utmarksbeite vil dessuten være positivt for dyrevelferd og -helse. På beite generelt får dyra muligheten til å utøve naturlig artsspesifikk atferd som beiting, kroppspleie, velge nærhet eller avstand til andre dyr samt fri bevegelse og lek. I tillegg sikrer det dyra et komfortabelt ligge- og ståunderlag. Beite kan også gi bedre jur- og klauvhelse.

Dyrevernalliansen har gjennomført en kartlegging av kunnskap om utmarksbeitets kvalitet på fylkesog landsnivå. Vi har også sett på hvor stor del av fôret til storfe av NRF-rase som kan opptas på utmarksbeite.

Lavere avdrått kan være gunstig
Fokus på mjølkeproduksjon i store enheter med høy avdrått og stor andel kraftfôr har ført til nedgang i bruk av utmarksbeite. Fra å være basert på en ressurs det er mye av, grovfôr og beite, er norsk matproduksjon i dag for en stor del basert på kraftfôr som ifølge Tine består av cirka 50 prosent importerte råvarer. Hele 80 prosent av avdråttsøkningen er forårsaket av større andel kraftfôr.

Mål om lavere avdrått vil kunne være gunstig siden mjølkevolumet framover må reduseres med rundt 100 millioner liter. Årsaken er at Jarlsbergosteksporten fases ut og forbruket av meieriprodukter synker, noe som kan innebære en reduksjon per produsent på opptil 10-12 prose