Utdanning
07.04.2017
Ekstra lærere i kombinasjon med nye metoder gir bedre eksamensresultater. Det har Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg erfart. På få år gikk antall elever med karakteren 1 i matematikk ned fra 13 til 4. Nå kan de ekstra lærerstillingene forsvinne.
Nok en gang er det strid blant politikerne om hva som skal til for å øke elevenes læringsutbytte. Er det flere lærere, små elevgrupper, bedre lærutdanning, eller tidlig innsats?
Statistisk sentralbyrås første delrapport om satsingen på flere lærere på ungdomstrinnet viser at effekten på læringsresultatet var nær null. Men nå gjennomfører forskerne kvalitative studier.
Forskningsinstituttet NIFU er i gang med å forske på hva økt lærertetthet betyr på barnetrinnet. I det såkalte «1+1-prosjektet» er 160 skoler med. Hensikten med «1+1-prosjektet» er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom skolen får en ekstra lærer som brukes til å gi elevene undervisning i små grupper.
Stortinget har vedtatt å bruke nærmere 500 millioner kroner over fire år for å finne effekten av nye måter å bruke ekstra lærerstillinger på. Nær 400 millioner skal gå til ekstra lærerstillinger på 1. til 4. trinn på 300 skoler. Femti millioner skal gå til forskning.
Det begynte med «Ny giv»
På Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg i Østfold har de klart å forbedre eksamensresultatene i matematikk på 10. trinn. Flere lærere kombinert med nye måter å jobbe på ga resultater.
Utdanning møter tidligere rektor Kristia Svendsen og nåværende rektor Anne Beth Gulland, som forteller hvordan de har jobbet for å bedre læringsresultatene på sin skole.
- Etter flere år med svake resultater, særlig i matematikk, kom vi med i den rødgrønne regjeringens satsing på «Ny giv». Det var i skoleåret 2010/2011, forteller Svendsen.
Hun var rektor på Kruseløkka ungdomsskole den gangen. I dag er hun oppvekstsjef i Sarpsborg kommune.
- Mange elever syntes skolen var for teoritung. Med «Ny giv» fikk vi mulighet til å prøve ut en litt mer praktisk tilnærming til fagene. Vi delte også opp elevene i mindre grupper, forteller Svendsen.
Fikk skryt av Halvorsen
Våren 2011 fikk Kruseløkka ungdomsskole besøk av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Hun ville se nærmere på hva skolen fikk ut av «Ny giv». Målet fra regjeringens side var å få flere elever til å klare eksamen på 10. trinn gjennom å satse på mer praktisk undervisning.
Kristin Halvorsen uttalte da: «Sarpsborg er kjempegode på dette. De setter inn tiltak som treffer elevene med lavest motivasjon, men med gode forutsetninger for å kunne lykkes med utdanningen. »
Gulland supplerer: - Kruseløkka kom også med i pilotprosjektet «økt lærertetthet», som startet i 2013. Skolen fikk ekstra lærere, og målet var å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Da skolen kom med i pulje 3 av «Ungdomstrinn i utvikling», ble vi enige om å satse på grunnleggende ferdigheter i regning, siden vi allerede hadde jobbet en del med lesing. Når det fireårige pilotprosjektet tar slutt i vår, kan de ekstra stillingene forsvinne.
- Ved å dele klassene i mindre grupper får elevene mer hjelp, og de får møte fagene på et nivå og en måte som gir den enkelte økt læringsutbytte. Men måten vi jobbet på fra dag én, var ikke helt vellykket, innrømmer Gulland.
- Vi testet først ut nivådelte grupper i matematikk, men fant ut at de svakeste elevene tapte på det. Derfor er gruppeinndelingen nå mer fleksibel. Elevene har også selv innflytelse på om de vil være i klassen eller i en mindre gruppe. Noen elever har prøvd seg i liten gruppe, men er kommet tilbake til klassen. Andre har
Gå til medietStatistisk sentralbyrås første delrapport om satsingen på flere lærere på ungdomstrinnet viser at effekten på læringsresultatet var nær null. Men nå gjennomfører forskerne kvalitative studier.
Forskningsinstituttet NIFU er i gang med å forske på hva økt lærertetthet betyr på barnetrinnet. I det såkalte «1+1-prosjektet» er 160 skoler med. Hensikten med «1+1-prosjektet» er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom skolen får en ekstra lærer som brukes til å gi elevene undervisning i små grupper.
Stortinget har vedtatt å bruke nærmere 500 millioner kroner over fire år for å finne effekten av nye måter å bruke ekstra lærerstillinger på. Nær 400 millioner skal gå til ekstra lærerstillinger på 1. til 4. trinn på 300 skoler. Femti millioner skal gå til forskning.
Det begynte med «Ny giv»
På Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg i Østfold har de klart å forbedre eksamensresultatene i matematikk på 10. trinn. Flere lærere kombinert med nye måter å jobbe på ga resultater.
Utdanning møter tidligere rektor Kristia Svendsen og nåværende rektor Anne Beth Gulland, som forteller hvordan de har jobbet for å bedre læringsresultatene på sin skole.
- Etter flere år med svake resultater, særlig i matematikk, kom vi med i den rødgrønne regjeringens satsing på «Ny giv». Det var i skoleåret 2010/2011, forteller Svendsen.
Hun var rektor på Kruseløkka ungdomsskole den gangen. I dag er hun oppvekstsjef i Sarpsborg kommune.
- Mange elever syntes skolen var for teoritung. Med «Ny giv» fikk vi mulighet til å prøve ut en litt mer praktisk tilnærming til fagene. Vi delte også opp elevene i mindre grupper, forteller Svendsen.
Fikk skryt av Halvorsen
Våren 2011 fikk Kruseløkka ungdomsskole besøk av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Hun ville se nærmere på hva skolen fikk ut av «Ny giv». Målet fra regjeringens side var å få flere elever til å klare eksamen på 10. trinn gjennom å satse på mer praktisk undervisning.
Kristin Halvorsen uttalte da: «Sarpsborg er kjempegode på dette. De setter inn tiltak som treffer elevene med lavest motivasjon, men med gode forutsetninger for å kunne lykkes med utdanningen. »
Gulland supplerer: - Kruseløkka kom også med i pilotprosjektet «økt lærertetthet», som startet i 2013. Skolen fikk ekstra lærere, og målet var å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Da skolen kom med i pulje 3 av «Ungdomstrinn i utvikling», ble vi enige om å satse på grunnleggende ferdigheter i regning, siden vi allerede hadde jobbet en del med lesing. Når det fireårige pilotprosjektet tar slutt i vår, kan de ekstra stillingene forsvinne.
- Ved å dele klassene i mindre grupper får elevene mer hjelp, og de får møte fagene på et nivå og en måte som gir den enkelte økt læringsutbytte. Men måten vi jobbet på fra dag én, var ikke helt vellykket, innrømmer Gulland.
- Vi testet først ut nivådelte grupper i matematikk, men fant ut at de svakeste elevene tapte på det. Derfor er gruppeinndelingen nå mer fleksibel. Elevene har også selv innflytelse på om de vil være i klassen eller i en mindre gruppe. Noen elever har prøvd seg i liten gruppe, men er kommet tilbake til klassen. Andre har
