Det er uhyre viktig at familier som har syke og funksjonshemmede barn skal kunne leve som andre familier. Her vil en BPA-ordning (brukerstyrt personlig assistanse) kunne gi frihet til barnet det gjelder og resten av familien.
Intensjonen med BPA var at ordningen skulle selvstendiggjøre, frigjøre og likestille funksjonshemmede i Norge - også barn.
Dessverre opplever mange barnefamilier å få avslag på BPA fordi landets kommuner feiltolker lovverket, med det resultat at det hindrer nettopp friheten til å leve aktive liv.
Noen barn er i den situasjonen at de har behov som kommunene definerer som såkalt «helsehjelp». Da er det nærmest umulig å få innvilget BPA. Flere barnefamilier opplever at kommunene bruker hjemmesykepleie eller institusjonsbolig som eneste valgmulighet for helse- og omsorgstjenester.
Begrunnelsen som ofte gis er at det er behov for fagutdannet helsepersonell eller at det er det beste for familien (som om kommunene vet dette best!).
Motargumenter som at foreldrene ikke vil orke å lede en BPA-ordning eller at SFO er et fullverdig alternativ til BPA, er ikke unike. Ikke minst brukes argumentet «faglig forsvarlig» så hyppig, at det snart har mistet sin verdi.
I flere kommuner er det lagt opp til at hjemmesykepleie er eneste måten å kunne motta helsehjelp i hjemmet på, mens det ikke er uvanlig at barnebolig og barnevernet brukes som trussel dersom man ikke takker ja til tilbudet man får.
I flere kommuner er det lagt opp til at hjemmesykepleie er eneste måten å kunne motta helsehj
