Fagpressenytt

Oslo er en mangfoldig by og tilbyr mange spennende retter og smaker fra verden. Dette kan også gjenspeiles i Oslo-barnehager, der barnehagepersonalet vil møte barn og foreldre som spiser ulik mat, og kjenner til ulike matkulturer hjemmefra. «Kultur er den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: hans/ hennes kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier» (Barth, 1994, s. 297). Matkultur kan være hva vi forbinder med mat, enten fra landet vi bor i, eller fra matopplevelser og matlaging vi har vokst opp med. Matkultur, som annen kultur, er hele tiden i endring. Det finnes ulike matkulturer i barnehager, og barnehagepersonalet har ulike matfaglige praksiser (Eriksen & Sajjad, 2019).
Den pedagogiske ledelsen i barnehagen har hovedansvar for å lede personalets praktiske, matfaglige arbeid med barn. I barnehagesammenheng er det begrenset forskning på pedagogisk ledelse av matarbeid i et mangfoldsperspektiv (Lindboe, 2010; Lindhardt, 2017; Syed & Tuset, 2021). For å undersøke det nærmere besøkte jeg tre private barnehager som hadde mat og kosthold som forankret satsingsområdet i sine årsplaner, og gjennomførte ni kvalitative dybdeintervjuer med styrere, pedagogisk ledere og ressurspersoner.1

MATFAGLIG KOMPETANSE SOM RESSURS
I alle barnehagene jeg besøkte, så ledelsen på personalets matfaglige kompetanse som en ressurs (Gjervan, Andersen & Bleka, 2012; Hauge, 2016). Det er ingen selvfølge at personalets matfaglige kompetanse aktivt brukes som ressurs for å styrke et variert mattilbud, som en del av barnehagens pedagogiske arbeid. Barnehagene hadde flerkulturelt personale med både interesse og praktisk kompetanse om matlaging. Styreren Trine i en av barnehagene fortalte at 50 prosent av personalgruppen hadde flerkulturell bakgrunn fra land som Tyrkia, Russland, Island, Somalia, USA og Norge. Personalet fikk lov til å lage mat på kjøkkenet og ser