Første steg
08.03.2024
Mange styrere opplever at det å bruke standardiserte programmer er fordummende og i strid med deres barnehagefaglige verdier og syn på barn, viser studiet.
Det er ikke til å stikke under stol at barnehagelæreryrket i en årrekke har vært preget av lave lønninger og en stressende hverdag med lav bemanning. Mange barnehagelærere har likevel stått i mange krevende og tøffe perioder med høyt sykefravær, fordi de har et brennende engasjement for barn og er opptatt av barns trivsel og utvikling. Det de kanskje ikke har like høy toleranse for, er den svekkede tilliten til deres faglige kompetanse fra politisk hold, som blir mer og mer fremtredende i dagens barnehagepolitikk. Det viser også min masteroppgave i barnehagekunnskap, Hva slags barnehageforskning skal vi ha? En kvalitativ studie av hvordan politiske føringer kan påvirke barnehageforskningen og barnehagens innhold.
STANDARDISERTE PROGRAMPAKKER
I studien har jeg intervjuet fire barnehagestyrere fra ulike bydeler i Oslo. Da jeg spurte styrerne om deres tanker om forskning og utviklingsarbeid i barnehagen, ble det sentralt å snakke om standardiserte pedagogiske programpakker. Programpakkene ble ikke presentert av styrerne som noe de selv har ytret seg for å få lov til å kjøpe inn eller bruke i sine barnehager, men som prosjekter som det er bestemt av bydelen eller kommunen at barnehagen skal ta i bruk. Tvert imot ytret flere av styrerne at de opplevde programmene som fordummende og i strid med deres barnehagefaglige verdier og syn på barn.
To av styrerne fortalte meg om hvordan de opplevde at programpakken «Grønne tanker - glade barn» ble presentert for dem på en felles planleggingsdag i bydelen deres. Det var bamser, sang og ekstramateriale som så fint ut. De sa at de opplevde at prosjektet ble tatt inn uten at pedagoger eller styrere ble tatt med i prosessen. Da jeg spurte dem om hva de tenkte om forskning på barnehagefeltet, svarte en av styrerne slik med en ironisk undertone:
Ja ... hvis ikke Aschehoug og Gyldendal er med, med masse ekstramateriell og utstyr, så er det ikke forskning for meg i alle fall. Nei, men jeg synes det er gøy at det blir presentert som forskning. Og så leser man med liten skrift. Aschehoug og Gyldendal ... AAA, det er et eller annet opplegg. Det er et forlag som står bak, med både matbokser og ransler.
Dette kan være et eksempel på noe av det Pettersvold og Østrem (2019, s. 11) skriver om, at når pedagogikk blir en vare, og velferdsordningen blir et marked, utfordres profesjonsutøvere og fagmiljøer til å skjelne mellom hva som er faglig holdbart, hva som i beste fall er gode intensjoner, og hva som er drevet ut fra andre interesser enn å tjene det egentlige formålet.
SKAMMENS PILAR
En av styrerne viser meg under intervjuet en stor stabel av mange esker med «Grønne tanker - glade barn»-materiell. Styreren påpeker at hver eske koster rundt 1800 kroner, og at disse eskene står i et
Gå til medietSTANDARDISERTE PROGRAMPAKKER
I studien har jeg intervjuet fire barnehagestyrere fra ulike bydeler i Oslo. Da jeg spurte styrerne om deres tanker om forskning og utviklingsarbeid i barnehagen, ble det sentralt å snakke om standardiserte pedagogiske programpakker. Programpakkene ble ikke presentert av styrerne som noe de selv har ytret seg for å få lov til å kjøpe inn eller bruke i sine barnehager, men som prosjekter som det er bestemt av bydelen eller kommunen at barnehagen skal ta i bruk. Tvert imot ytret flere av styrerne at de opplevde programmene som fordummende og i strid med deres barnehagefaglige verdier og syn på barn.
To av styrerne fortalte meg om hvordan de opplevde at programpakken «Grønne tanker - glade barn» ble presentert for dem på en felles planleggingsdag i bydelen deres. Det var bamser, sang og ekstramateriale som så fint ut. De sa at de opplevde at prosjektet ble tatt inn uten at pedagoger eller styrere ble tatt med i prosessen. Da jeg spurte dem om hva de tenkte om forskning på barnehagefeltet, svarte en av styrerne slik med en ironisk undertone:
Ja ... hvis ikke Aschehoug og Gyldendal er med, med masse ekstramateriell og utstyr, så er det ikke forskning for meg i alle fall. Nei, men jeg synes det er gøy at det blir presentert som forskning. Og så leser man med liten skrift. Aschehoug og Gyldendal ... AAA, det er et eller annet opplegg. Det er et forlag som står bak, med både matbokser og ransler.
Dette kan være et eksempel på noe av det Pettersvold og Østrem (2019, s. 11) skriver om, at når pedagogikk blir en vare, og velferdsordningen blir et marked, utfordres profesjonsutøvere og fagmiljøer til å skjelne mellom hva som er faglig holdbart, hva som i beste fall er gode intensjoner, og hva som er drevet ut fra andre interesser enn å tjene det egentlige formålet.
SKAMMENS PILAR
En av styrerne viser meg under intervjuet en stor stabel av mange esker med «Grønne tanker - glade barn»-materiell. Styreren påpeker at hver eske koster rundt 1800 kroner, og at disse eskene står i et