Gjennom ni måneder har Lisbeth Ljosdal Skreland, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, samlet inn regler og gjort feltobservasjoner i tre ulike barnehager. I tillegg har forskeren intervjuet barnehagelærere om regler, hatt uformelle samtaler med øvrige barnehageansatte og fokusgruppeintervjuer med 30 barnehagebarn i alderen tre til fem år.
Skrelands studie viser at regler gjennomsyret barnehagehverdagen med ulike påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier som barn og voksne delte og samarbeidet om, men også brøt og endret.
Sikkerheten først
Lisbeth Ljosdal Skreland har skrevet doktorgradsavhandling om regler i barnehagen. UiA
Reglene i barnehagene omsluttet alt fra bruk av lekeapparater til sosial samhandling. Skreland har delt reglene inn i tre overordnede kategorier; sikkerhetsregler som skal sørge for at barna er trygge, regler knyttet til barnehagens ulike rom inne og ute og regler for sosial samhandling.
Aller viktigst for de ansatte var sikkerhetsreglene, ifølge forskeren.
- At det er mange regler i barnehagen er ikke overraskende, og svært mange av dem opprettholdes på grunn av sikkerhet. De ansatte er veldig redde for at det skal skje ungene noe. Derfor er det flere regler når det er få voksne på avdelingen. Sånn sett handler regelformidling også om ressurser. Hvis det er få voksne henviser de ansatte oftere til regler, sier Skreland.
- Disse sikkerhetsreglene kan bli så dominerende at det oppstår verdikonflikter fordi reglene blir så mange at de hindrer barns fysiske livsutfoldel
