Fagpressenytt

Medvirkning er et tema vi stadig kommer tilbake til. Ikke bare fordi det er et litt loddent buzzword som til stadighet dukker opp i diskursen rundt stedsutvikling, men fordi det representerer en kjerneverdi i samfunnet vårt: folk skal ha en rett til å mene noe om og bidra til forhold som påvirker dem. Noe det snakkes mindre om er at det ligger et potensial for bedre arkitektur i det at de som skal leve i og bruke det fysiske resultatet av det vi tegner får inspirere og påvirke oss.

Medvirkning er altså ikke noe vi skal gjøre for medvirkningens skyld - medvirkning bør skje fordi det har nytteverdi. Det handler om å finne de riktige svarene på de viktige spørsmålene, om kvalitetssjekk, behovsutredning og mobilisering av aktører; det handler om demokratisk samfunnsbygging der lokal kunnskap får gi retning og kraft til konkrete prosjekter. Dette er ikke noe som kan dekkes av folkemøter eller innsigelsesrett på autopilot. Medvirkning krever mer, og særlig av oss som inviterer inn. De gode svarene finnes i en kontekstuell forståelse, i et virvar av data som må samles, behandles, tolkes og forstås. Altfor ofte blir slike prosesser hemmet av en kombinasjon av vage krav om inkludering og sterke retningslinjer for teknisk kontroll. Dette skaper utfordringer for kommunikasjonen mellom lekfolk og fagfolk, hvor folk ikke bare skal oppfatte hva som skjer, men også hvordan de kan bidra. Og hvor vi som fagfolk ikke bare skal forstå den kompetansen folk stiller med på deres premisser, men gi den kompetans