Første steg
28.05.2021
E gentlig var det matematikk i barneskolen hun interesserte seg for som høyskolelektor på lærerutdanningen i Stavanger. Helt til en student spurte:
Hva skjer før barna begynner på skolen? Hva kan de om matematikk da?
- Jeg kunne ikke svare på d t, sier Elin Reikerås. På nittitallet fantes det verken norsk litteratur på feltet, eller forskning på barnehagematematikk i en norsk sammenheng. Hun dro selv ut i barnehagene for å observere. Det ble starten på en karriere innen barnehageforskning. Nå er Reikerås professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS) og leder for Filiorum - Senter for barnehageforskning. De har fått 25 millioner fra Norges forskningsråd til å forske på barnehagene frem til 2023.
- Vi skal bidra til at det blir bedre kvalitet i barnehagene. Å være med på at barn får det bedre i barnehagen, er virkelig meningsfylt, sier professoren.
BARN KAN AVANSERT MATTE
Interessen for matematikk viste seg tidlig hos Reikerås. I toårsalderen stakk hun av med brettspillet til sine eldre søsken for å telle brikkene. Fortsatt får hun frysninger på ryggen av å tenke på øyeblikket da hun oppdaget tallinjen som var festet på pulten i første klasse. Så fantastisk mange tall det fantes!
- Alle har en driv til å finne og lage systemer i verden. Noen mer enn andre. De aller fleste barn synes det er spennende å sortere og klassifisere. Tømmer man en haug med ulike knapper foran en treåring, begynner han å sortere. Det er matematikk, sier professoren.
Først i 2006 ble matematikk et eget fagområde i rammeplanen. Opprinnelig var det ikke en del av høringsforslaget. Bare to uker før forslaget gikk i trykken, ble Reikerås og en kollega spurt om å skrive matematikkdelen.
- Barnehagene presset selv på for å få det med. Barn har jo talt og lekt med rom og former til alle tider, selv om det ikke sto i rammeplanen. Det var en slags oppfatning om at jo, matematikk var en del av barnehagen, men at barna sikkert ville lære det av seg selv. Det hadde man aldri sagt om språk, sier Reikerås.
HANDLER IKKE OM RE
Gå til mediet- Jeg kunne ikke svare på d t, sier Elin Reikerås. På nittitallet fantes det verken norsk litteratur på feltet, eller forskning på barnehagematematikk i en norsk sammenheng. Hun dro selv ut i barnehagene for å observere. Det ble starten på en karriere innen barnehageforskning. Nå er Reikerås professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS) og leder for Filiorum - Senter for barnehageforskning. De har fått 25 millioner fra Norges forskningsråd til å forske på barnehagene frem til 2023.
- Vi skal bidra til at det blir bedre kvalitet i barnehagene. Å være med på at barn får det bedre i barnehagen, er virkelig meningsfylt, sier professoren.
BARN KAN AVANSERT MATTE
Interessen for matematikk viste seg tidlig hos Reikerås. I toårsalderen stakk hun av med brettspillet til sine eldre søsken for å telle brikkene. Fortsatt får hun frysninger på ryggen av å tenke på øyeblikket da hun oppdaget tallinjen som var festet på pulten i første klasse. Så fantastisk mange tall det fantes!
- Alle har en driv til å finne og lage systemer i verden. Noen mer enn andre. De aller fleste barn synes det er spennende å sortere og klassifisere. Tømmer man en haug med ulike knapper foran en treåring, begynner han å sortere. Det er matematikk, sier professoren.
Først i 2006 ble matematikk et eget fagområde i rammeplanen. Opprinnelig var det ikke en del av høringsforslaget. Bare to uker før forslaget gikk i trykken, ble Reikerås og en kollega spurt om å skrive matematikkdelen.
- Barnehagene presset selv på for å få det med. Barn har jo talt og lekt med rom og former til alle tider, selv om det ikke sto i rammeplanen. Det var en slags oppfatning om at jo, matematikk var en del av barnehagen, men at barna sikkert ville lære det av seg selv. Det hadde man aldri sagt om språk, sier Reikerås.
HANDLER IKKE OM RE
