Båtmagasinet
14.02.2019
- Vi har jo balansert på en knivsegg med dette prosjektet. Enten ville vi lykkes eller mislykkes. Ingen mellomting, sier Jan Wanggaard, som i sommer brakte polarskipet «Maud» hjem til Norge.
Ved inngangen til vinteren ligger «Maud» nå trygt fortøyd på Tofte helt ytterst på Hurum-landet. Hun hviler oppå lekteren «Jensen»s trygge skuldre. På Tofte vil båten for første gang siden 1930 være i andre omgivelser enn i isødet utenfor Cambridge Bay helt nord i Canada. Mens «Maud» tidligere har ligget nediset og forlatt, vil hun i vinter få et provisorisk hus over seg der hun skal stelles og pleies - for en gang i fremtiden å være trekkplasteret i et hus hvor den allsidige historien om polfareren Roald Amundsen skal fortelles.
Hjemkomsten til Vollen i Asker i sommer ble betagende formidlet som sakte-TV av NRK2 til hele Norge. Det ble en nasjonal begivenhet.
- Det var stort og spesielt. Det var en enorm opplevelse å komme inn Oslofjorden og bli møtt av en armada av båter. Det ga også en rørende assosiasjon til fortiden, for det er jo en tradisjon i Norge å ta i mot de som kommer fra havet. Det var overveldende, sier Jan Wanggaard.
Helt siden de forlot Cambridge Bay etter å ha hevet «Maud» fra hvilestedet sitt ved hjelp av luft, enkle midler og få personer, har prosjektleder Jan Wanggaard følt at de har balansert - bokstavelig talt - på en stram line. - Slik er det når du utfordrer deg selv til å gjøre noe mariginalt, noe ingen har gjort før. Det er i grunnen kun to utfall. Du vil lykkes eller mislykkes. I stedet for å komme seilende inn til Vollen med «Maud» på slep, kunne jeg blitt kjent som han som senket «Maud» for godt. Folk har jo lett for å dømme når noe går galt, selv om de kun sitter hjemme og selv aldri tar noen sjanser.
Jan Wanggaard mener han gjennom dette prosjektet, som startet i 2011, har fått en enda større forståelse for hvordan Roald Amundsen selv må ha hatt det. Han opplevde atskillig suksess, men han mislyktes også, og han forsvant til slutt ut av verden med store nedturer i kjølvannet.
- Amundsen gikk jo konkurs og kom aldri til Nordpolen. Folk snudde ryggen til ham og til slutt ble han borte og døde i Arktis.
Jan Wanggaard mener det ligger noe dypt symbolsk i at «Maud» nå er kommet tilbake til Norge: Det representerer på en måte også Amundsens hjemkomst. Jan har et sterkt ønske om at et hus med «Maud» som midtpunkt, skal kunne formidle historien om Amundsen og gjennom den gi folk en større forståelse for hans betydning og arbeid.
- Det vil bidra til å gi ham en form for oppreising etter hans tragiske sorti for 90 år siden, sier Jan Wanggaard.
EN KOLOSSAL BÅT
Man kan ikke bli annet enn imponert over båtbygger Christian Jensen og norsk båtbyggerkunst når man vet at «Maud» ble bygd i løpet av kun ett år. 7. juni 1917 ble skipet sjøsatt og døpt i Vollen. Året før hadde Amundsen proklamert at han ville dra til Nordpolen, og til oppgaven ville han bygge en ny båt. Jensen hadde ett år på seg.
Dimensjonene om bord i «Maud» er enorme. Bordganger og spant strutter av styrke. Vanligvis møter spantene i en båt kjølstokken på halvveien ned langs skrogsiden, noe som gir en svakhet i skjøtene. Om bord i «Maud» er spantene formet som en U og følger skroget uavbrutt hele veien rundt fra esing til esing for å gi størst mulig styrke. «Maud» hadde ingen kjøl, men fikk senere en stråkjøl da skuta ble overtatt av Hudson Bay Company og ble handelsskip. Spantene består av tre lag med stokker som er satt sammen på en finurlig og kontinuerlig måte.
Hånden blir liten når man legger den på et spant der vi er på vandring rundt i det enormt voluminøse skroget. Alle knærne om bord er naturvo
Gå til medietHjemkomsten til Vollen i Asker i sommer ble betagende formidlet som sakte-TV av NRK2 til hele Norge. Det ble en nasjonal begivenhet.
- Det var stort og spesielt. Det var en enorm opplevelse å komme inn Oslofjorden og bli møtt av en armada av båter. Det ga også en rørende assosiasjon til fortiden, for det er jo en tradisjon i Norge å ta i mot de som kommer fra havet. Det var overveldende, sier Jan Wanggaard.
Helt siden de forlot Cambridge Bay etter å ha hevet «Maud» fra hvilestedet sitt ved hjelp av luft, enkle midler og få personer, har prosjektleder Jan Wanggaard følt at de har balansert - bokstavelig talt - på en stram line. - Slik er det når du utfordrer deg selv til å gjøre noe mariginalt, noe ingen har gjort før. Det er i grunnen kun to utfall. Du vil lykkes eller mislykkes. I stedet for å komme seilende inn til Vollen med «Maud» på slep, kunne jeg blitt kjent som han som senket «Maud» for godt. Folk har jo lett for å dømme når noe går galt, selv om de kun sitter hjemme og selv aldri tar noen sjanser.
Jan Wanggaard mener han gjennom dette prosjektet, som startet i 2011, har fått en enda større forståelse for hvordan Roald Amundsen selv må ha hatt det. Han opplevde atskillig suksess, men han mislyktes også, og han forsvant til slutt ut av verden med store nedturer i kjølvannet.
- Amundsen gikk jo konkurs og kom aldri til Nordpolen. Folk snudde ryggen til ham og til slutt ble han borte og døde i Arktis.
Jan Wanggaard mener det ligger noe dypt symbolsk i at «Maud» nå er kommet tilbake til Norge: Det representerer på en måte også Amundsens hjemkomst. Jan har et sterkt ønske om at et hus med «Maud» som midtpunkt, skal kunne formidle historien om Amundsen og gjennom den gi folk en større forståelse for hans betydning og arbeid.
- Det vil bidra til å gi ham en form for oppreising etter hans tragiske sorti for 90 år siden, sier Jan Wanggaard.
EN KOLOSSAL BÅT
Man kan ikke bli annet enn imponert over båtbygger Christian Jensen og norsk båtbyggerkunst når man vet at «Maud» ble bygd i løpet av kun ett år. 7. juni 1917 ble skipet sjøsatt og døpt i Vollen. Året før hadde Amundsen proklamert at han ville dra til Nordpolen, og til oppgaven ville han bygge en ny båt. Jensen hadde ett år på seg.
Dimensjonene om bord i «Maud» er enorme. Bordganger og spant strutter av styrke. Vanligvis møter spantene i en båt kjølstokken på halvveien ned langs skrogsiden, noe som gir en svakhet i skjøtene. Om bord i «Maud» er spantene formet som en U og følger skroget uavbrutt hele veien rundt fra esing til esing for å gi størst mulig styrke. «Maud» hadde ingen kjøl, men fikk senere en stråkjøl da skuta ble overtatt av Hudson Bay Company og ble handelsskip. Spantene består av tre lag med stokker som er satt sammen på en finurlig og kontinuerlig måte.
Hånden blir liten når man legger den på et spant der vi er på vandring rundt i det enormt voluminøse skroget. Alle knærne om bord er naturvo


































































































