NNN-arbeideren
21.05.2021
Oppkjøp, nedleggelser, konkurser. Og ikke minst; 60 millioner kroner for å redde arbeidsplassene. I hjertet av alt - bakeriet som holder hele kommunen i gang.
Det er ikke alle forunt å oppleve Lierne kommune. Selv om den er på topp 20-lista over Norges største kommuner, så kan man ikke uten videre si at den ligger ved allfarvei. Den skiller seg i det hele tatt litt ut i Trøndelag, med sin størrelse, sin lange grense over til Sverige - og med trøndere som sier I istedenfor Æ.
En skulle kanskje tro at sunt bondevett rådet her. Men bjørnene har for lengst tatt livet av saubrukene her oppe. Om bondevettet har forduftet, så lever bondens arbeidsmoral i beste velgående.
Nettopp derfor er det fortsatt liv i kommunen. Og i hjørnesteinbedriften.
Lefsebygd
- Kerr my deig i hi blanna? Nei, det an i'tj!
Ole Stuenes flirer litt av NNN-arbeiderens spørsmål, der han gjør klar nok en blanding med deig. Her snakker vi ikke deig til kneippbrød, altså - det går i lefser. Bokstavelig talt døgnet rundt. For Lierne, eller Li som de lokale helst sier, har «alltid» vært lefsebygda.
«Alltid» betyr i dette tilfellet de siste tiårene. Jo da, lefse - eller klenning, som de gjerne kaller den lokale varianten - har libyggen spist i århundrer (her har ikke NNN-arbeideren faktasjekket historiske kilder, må innrømmes). Men veien fram mot en slags nasjonal status som Lefsebygda kom først utover på 1990-tallet, etter oppstart av Lierne Bakeri i 1990. Siden la de stein på stein, eller snarere lefse på lefse, og etterhvert leverte de bygdas store stolthet, Liklenning, landet over. Lefsebygda med stor L var for alvor etablert.
Og deigblander Ole Stuenes har vært med på store deler av reisen. Og derfor flirer han bort NNN-arbeiderens spørsmål med største
Baxt AS
selvfølgelighet, for det har da blitt mang et tonn opp gjennom årene. Flere enn han kan regne.
Men det kunne blitt bom stopp i 2015. For både lefsebakeriet - og nærmest hele kommunen.
Les opprinnelig artikkelEn skulle kanskje tro at sunt bondevett rådet her. Men bjørnene har for lengst tatt livet av saubrukene her oppe. Om bondevettet har forduftet, så lever bondens arbeidsmoral i beste velgående.
Nettopp derfor er det fortsatt liv i kommunen. Og i hjørnesteinbedriften.
Lefsebygd
- Kerr my deig i hi blanna? Nei, det an i'tj!
Ole Stuenes flirer litt av NNN-arbeiderens spørsmål, der han gjør klar nok en blanding med deig. Her snakker vi ikke deig til kneippbrød, altså - det går i lefser. Bokstavelig talt døgnet rundt. For Lierne, eller Li som de lokale helst sier, har «alltid» vært lefsebygda.
«Alltid» betyr i dette tilfellet de siste tiårene. Jo da, lefse - eller klenning, som de gjerne kaller den lokale varianten - har libyggen spist i århundrer (her har ikke NNN-arbeideren faktasjekket historiske kilder, må innrømmes). Men veien fram mot en slags nasjonal status som Lefsebygda kom først utover på 1990-tallet, etter oppstart av Lierne Bakeri i 1990. Siden la de stein på stein, eller snarere lefse på lefse, og etterhvert leverte de bygdas store stolthet, Liklenning, landet over. Lefsebygda med stor L var for alvor etablert.
Og deigblander Ole Stuenes har vært med på store deler av reisen. Og derfor flirer han bort NNN-arbeiderens spørsmål med største
Baxt AS
selvfølgelighet, for det har da blitt mang et tonn opp gjennom årene. Flere enn han kan regne.
Men det kunne blitt bom stopp i 2015. For både lefsebakeriet - og nærmest hele kommunen.