Det må stanses, ellers går det utover adgang til vann, mat, energi, jord. Det vil skape konflikter. Og det vil skade miljøet og klimaet fordi vi driver rovdrift på jordens ressurser.
Forskere har i årevis forsøkt å fortelle om koblingene mellom befolkningsvekst og store emner som miljø og klima, men spørsmålet har ikke blitt løst:
Hvordan håndterer vi overbefolkning?
- Det er et omstridt emne, det er klart, konstaterer Flemming Konradsen, leder av School of Global Health ved Københavns Universitet.
Hvor raskt går det egentlig med veksten?
Før vi kan ta stilling til dette, må vi ha faktaene på plass.
Overbefolkning er nemlig et emne som er preget av rykter, frykt og ville forestillinger.
Her er to eksempler:
Hvor setter en kvinne flest barn til verden - i Iran eller Danmark?
Hvis du gjetter på Iran, tar du feil. Fødselstallet for iranske kvinner lå i 2017 på 1,61. I Danmark var tallet 1,76, opplyser gapminder.org, som samler inn data fra blant annet Verdensbanken. I Norge føder hver kvinne i gjennomsnitt 1,62 barn, ifølge SSB.
Hvor mye vet vi egentlig om hvordan verdens befolkning utvikler seg?
Stiger antallet mennesker på Jorda eksponentielt?
Nei, vi blir flere og flere, men i et jevnt tempo. Barn overlever i flere år, men samtidig føder kvinner færre og færre barn. Før eller senere vil antallet mennesker i verden faktisk stagnere - antagelig omkring 9, 10 eller 11 milliarder.
Det er viktig å forstå denne grunnleggende mekanismen.
Følger samme utvikling som Vest-Europa
Land blir likere når inntektene stiger og færre dør av infeksjonssykdommer som diaré og malaria.
Flere og flere får dekket grunnleggende behov som vann og mat og flytter til byer. Særlig flere kvinner får utdannelse og muligheter for arbeid - samt adgang til prevensjon.
All erfaring viser at når det går bedre med et land, føder kvinner færre barn.
- Det er akkurat den utviklingen vi har vært igjennom i Vest-Europa. Vi hadde en gang en fertilitetsrate på omkring fem levendefødte barn per kvinne. Nå faller fertilitetsraten i stort sett alle land i verden, forteller Flemming Konradsen, som er professor i global miljøhelse ved Københavns Universitet.
I grafikken fra Gapminder under representerer sirklene verdens land, delt inn i seks farger etter verdensdeler. Klikk på «expand» for å se en større versjon. X-aksen er forventet levet
