Arkitektnytt
18.06.2021
Ornamentikk, historie og gjenbruk er populært på arkitekthøgskolene. Er det studentene som skal gi arkitekturopprørerne den byen de ønsker seg?
- Hvis du hadde laget en utstilling med alle modellene fra arkitekthøgskolenes diplomer de siste ti årene, og satt dem sammen til en by, så hadde den byen sett helt annerledes ut enn det som bygges i dag, sa byarkitekt Maria Molden til Arkitektnytt tidligere i vår, som et slags svar på Arkitekturopprørets kritikk av en grå, trist og ensformig byutvikling.
Også Erling Dokk Holm mener det er nyttig å se til avgangsutstillingene ved Arkitekturog designhøgskolen i Oslo: «Her blir man eksponert for bredde - ja bent frem anarki - i estetisk orientering. Ikke minst et stadig sterkere fokus på vern, gjenbruk, demokrati og eksperimentering», skrev han i Aftenposten i april.
De optimistiske utropene om potensialet hos morgendagens arkitekter gjør det nærliggende å undersøke påstanden nærmere: Er det grunn til håp, for opprørte klassisister eller desillusjonerte medlemmer av arkitektstanden? Hva er det egentlig som rører seg ved arkitektutdanningene i landet?
Skolene og studentene har alltid vært eksponent for ytterpunktene og vist frem samtidens utopier, mener Espen Surnevik, som leder Institutt for arkitektur ved AHO.
- Det er jo ikke alle arbeidene som er toneangivende, men de beste artikulerer gjerne karikerte trekk ved samtidsarkitekturen og samtidsdebatten.
Studentene etterlyser høyere diversitet i uttrykk og mindre konvensjoner rundt moderne arkitektur, mener Surnevik.
- Men det henger nok også sammen med andre ting i samfunnet, diversitet står jo på agendaen på alle måter.
VIL TA TILBAKE PLANLEGGERROLLEN
- Vi må bygge mye mer klimavennlig, og tenke mer på sosial bærekraft. Kanskje er det det som er det nye vakre, sier Ida Messel, masterstudent ved AHO.
Bærekrafttematikken er blitt et paradigmeskifte i arkitekturen, etter en postmoderne arkitektur som kanskje ikke hadde så tydelige bein å stå på, mener Messel.
Hun tror arkitekturen har godt av å stå for noen verdier. Man kunne kanskje tenkt at det gjorde at det som tegnes ble likere, men Messel tror tvert imot at løsningene blir mer egenartede og mangfoldige.
Det som er viktig i Norge er at man får tilbake rollen som planlegger, mener Messel. Hun tror dette er noe mange studenter er bekymret for.
- I store byggesaker er arkitekten redusert til en utskiftbar konsulent. En ting Arkitekturopprøret viser, og som jeg tror mange arkitekter ikke tenker så mye på, er at folk f
Gå til medietOgså Erling Dokk Holm mener det er nyttig å se til avgangsutstillingene ved Arkitekturog designhøgskolen i Oslo: «Her blir man eksponert for bredde - ja bent frem anarki - i estetisk orientering. Ikke minst et stadig sterkere fokus på vern, gjenbruk, demokrati og eksperimentering», skrev han i Aftenposten i april.
De optimistiske utropene om potensialet hos morgendagens arkitekter gjør det nærliggende å undersøke påstanden nærmere: Er det grunn til håp, for opprørte klassisister eller desillusjonerte medlemmer av arkitektstanden? Hva er det egentlig som rører seg ved arkitektutdanningene i landet?
Skolene og studentene har alltid vært eksponent for ytterpunktene og vist frem samtidens utopier, mener Espen Surnevik, som leder Institutt for arkitektur ved AHO.
- Det er jo ikke alle arbeidene som er toneangivende, men de beste artikulerer gjerne karikerte trekk ved samtidsarkitekturen og samtidsdebatten.
Studentene etterlyser høyere diversitet i uttrykk og mindre konvensjoner rundt moderne arkitektur, mener Surnevik.
- Men det henger nok også sammen med andre ting i samfunnet, diversitet står jo på agendaen på alle måter.
VIL TA TILBAKE PLANLEGGERROLLEN
- Vi må bygge mye mer klimavennlig, og tenke mer på sosial bærekraft. Kanskje er det det som er det nye vakre, sier Ida Messel, masterstudent ved AHO.
Bærekrafttematikken er blitt et paradigmeskifte i arkitekturen, etter en postmoderne arkitektur som kanskje ikke hadde så tydelige bein å stå på, mener Messel.
Hun tror arkitekturen har godt av å stå for noen verdier. Man kunne kanskje tenkt at det gjorde at det som tegnes ble likere, men Messel tror tvert imot at løsningene blir mer egenartede og mangfoldige.
Det som er viktig i Norge er at man får tilbake rollen som planlegger, mener Messel. Hun tror dette er noe mange studenter er bekymret for.
- I store byggesaker er arkitekten redusert til en utskiftbar konsulent. En ting Arkitekturopprøret viser, og som jeg tror mange arkitekter ikke tenker så mye på, er at folk f
