Vår akademiske kultur er kjent for sine muntlige og skriftlige ytringer i form av presentasjoner og publikasjoner av faglige perspektiver og forskningsbaserte kunnskaper om dagsaktuelle temaer. Temaet bærekraftig utvikling er et av dem. Det har også fått sin plass i grunnopplæringens læreplanverk, Kunnskapsløftet LK20/LK20S. Jeg satt bakerst, lyttet og observerte den fulle seminar-arenaen i foajeen på Helga Engs hus. Innledere og paneldeltakeres kunnskaper og refleksjoner om bærekraftig utvikling der hovedfokuset var klima og natur, samt sammenhengen mellom klimaendringer og bl.a. konsekvensene for kloden og livene våre med spesiell vekt på klimaendringenes konsekvenser for psykisk helse hos barn og unge. Innholdet og formen av presentasjonene var preget av seriøsitet, kunnskapsbasert og genuint engasjement. Det hele var fritt for agitasjoner, men desto mer fylt av faglige refleksjoner. Formidlingen var pedagogisk treffende og harmonerte med utdanningsvitenskapens samfunnsfunksjon.
Bærekraftig utvikling er et begrep fra Gro Harlem Brundtlands rapport fra 90-tallet. Det vil ikke være en overdrivelse å hevde at seminarinnledernes overbevi
