Hvert år reiser tusenvis av vestlige mennesker til Perus jungel på leting etter spirituelle opplevelser, kunne de melde, og dette er ikke turisme for slitne narkomane, det er velstående mennesker, la de til.
Hallusinogenet det dreier seg om denne gang er klatreplanten - Tarzan-entusiaster vil si lianen - ayahuasca, blant botanikere kjent som Banisteriopsis spp. og historien ellers, føyer seg pent inn i Den store fortellingen om jungelen.
Forakt og beundring
Vårt forhold til regnskogen er fylt av motstridende følelser. Den er livsfarlig, en boblende sump av ukjente sykdommer, hjemsøkt av blodtørstige rovdyr, et ynglested for slimete motbydeligheter som eter seg inn gjennom dine kroppsåpninger - og det hele toppet med hylende krigere i blodtåke, gjerne kannibaler.
Men regnskogen er også Edens hage - den siste urørte villmark, økologisk harmoni - levested for millioner av ukjente arter, den bugner av ennå uoppdagete medisiner. Og er befolket med Edle ville - som med sin økologiske innsikt, er verdenssjelens voktere.
Som sagt, vi har vært splittet mellom forakt og beundring - en forvirring som neppe (ufrivillig?) har vært bedre illustrert enn i John Boormans film Smaragdskogen fra 1985 - hvor «de ville» enten er fra den svartkledde stammen, og er slemme og søplete, eller fra den grønnkledde stammen, og er snille - og i harmonisk fred og kjærlighet med naturen rundt seg.
Bak det hele, ligger forestillingen om jungelen som det uendelige skattkammer. Og siden vi har startet med filmreferanser, sjekk Sean Connery i John McTiernans Medicine Man f
