Hovedbudskap
Pasienter kan bade ha slitasjeskader (attrisjon) og syreskader (erosjon) på tennene, spesielt om deres arbeidsmiljø inneholder faktorer (støv og syredamp) som forårsaker begge - «tribochemical wear».
Et arbeidsmiljø som inneholder syredamp kan forårsake «softening» av tannsubstans under emaljen uten at det synes, men som senere kan aksentuere attrisjon som er forårsaket av tanngnissing evt. ekstra påvirket av støv i luften.
NAV bør vurdere om «tribochemical wear» bør gi grunnlag for yrkesskade der skaden er invalidiserende.
Erosjonsskader, som følge av påvirkning fra arbeidsmiljø, er ifølge Helfo godkjent yrkesskade. Dette innebærer at pasienten kan få støtte til behandling etter innslagspunkt 12 - «Tannskade ved godkjent yrkesskade», som gir støtte etter honorartakst. Det samme gjelder derimot ikke for attrisjonsskader forårsaket av arbeidsmiljø, som kun får refusjon etter innslagspunkt 9 - «Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon». Hensikten med denne litteraturstudien var å belyse på hvilken måte syrepåvirkede tenner kan forsterke og fremskynde attrisjonsskader i tannsettet. I tillegg vurderes et pasientkasus fra en yrkesgruppe som er utsatt for både erosjon og attrisjon, der pasienten fikk avslag på søknad til NAV om yrkesskade for sine kombinerte slitasjeskader. Sammenhengen mellom erosjonsskader og eksponering av syre i arbeidsmiljøet er dokumentert i flere epidemiologiske studier ved at erosjon og attrisjonsskader kan kombineres gjennom «tribochemical wear». Attrisjon og erosjon vil sammen kunne gi en kombinasjon av kjemisk og mekanisk slitasje, og dette vil videre kunne forsterke den helhetlige tannslitasjen.
Prevalensen av tannslitasje [] har økt de siste tiårene. Helfos «måltall for refusjonsområdet tann, 2018-tall» viste at innslagspunktet, «attrisjon» var det fjerde mest brukte, etter innslagspunkt 6 a og b - «periodontitt», og 5 - «sykdommer og anomalier i munn og kjeve», og var i 2018 var på 172 millioner kroner []. Økt oppmerksomhet rundt estetikk, og dermed på synlig tannslitasje, kan i seg selv gi økt statistisk prevalens, men siden tannslitasje er en naturlig fysiologisk prosess, kan økt levealder [] også bidra.
I Norge er økt levealder antatt grunnlagt på god helse, godt helsevesen, god økonomi, gjennomgående høyt kunnskapsnivå og høy tillit til helsemyndighetene. Befolkningen følger stort sett helsemyndighetenes råd hvor det blant annet er en helsepolitisk målsetting å bevare egne tenner Som konsekvens av denne målsettingen vil man kunne se høyere forekomst av tannrelaterte problemer som rotkaries, periodontitt og fysiologisk tannslitasje som alle kan aksentueres av alder. Tannslitasje, innen fysiologiske rammer, er en naturlig prosess, men kan forverres av livsstil, vaner og yrkesforhold som i sin tur kan være avhengig av alder. Dersom slitasjen ikke kommer av naturlige årsaker defineres slitasjen som patologisk. Parafunksjoner som tanngnissing og spesielle matvaner med surt innhold og grove partikler, vil alle kunne påvirke slitasjen i patologisk retning.
Hensikten med denne litteraturstudien og kasuseksempelet er å belyse på hvilken måte syredamp og partikkelholdig arbeidsmiljø kan aksentuere attrisjon i tannsettet. Pasientkasuset er fra en av disse eksponerte yrkesgruppene der det ble vurdert sammenheng mellom aksentuert tannslitasje og arbeidsmiljø.
Ulike typer av tannslitasje
Tannslitasje deles inn i tre hovedkategorier: erosjon, abrasjon og attrisjon []. Disse kan være enkeltstående, men man ser ofte en kombinasjon ettersom kategoriene er multifaktorielle og kan påvirke hverandre. Dette er årsaken til at det ofte er vanskelig å skille klinisk mellom de tre []. Tidligere utgjorde attrisjon og abrasjon hovedtyngden av rapporterte tilfeller, men i nyere tid har mengden rapporterte erosjonsskader økt betydelig [].
Erosjon
Erosjonsskader defineres som patologisk, progressivt irreversibelt tap av dentalt hardvev grunnet syreeksponering av annet opphav enn orale, syreproduserende bakterier Erosjonsskadene kan deles i interne og eksterne, avhengig av skadens opphav, eller idiopatisk []. Eksterne årsaker er alle ytre faktorer et individ utsettes for - fra matvarer og nytelsesmidler til miljø. Interne faktorer er syreskader med opphav fra pasientens egen kropp - for eksempel ved refluks eller annen mage- tarmproblematikk. Syrens kjemiske egenskaper vil også kunne ha en innvirkning, samt eksponeringens hyppighet og varighet [].
Graderingssystemer
Det mest brukte graderingssystemet for dental erosjon er «visual erosion dental examination» (VEDE Tenner blir undersøkt hver for seg og hver flate for seg. Andre måter å klassifisere erosjonsskader på er basert på etiologi (intern og ekstern), patogenetisk aktivitet (latent eller aktiv), samt lokalisasjon (for eksempel perimyolyse som ligger på linguale tannflater da syrepåvirkningen kommer fra tarmkanalen).
Studier på mennesker
I kjemisk industri er arbeiderne utsatt for syrer som i lengden bidrar til varierende grad av erosjonsskader på tennene. Direkte eksponering under arbeid gir mest skader, men Chikte & Josie-Perez (1999) [] viste også at indirekte eksponering ga en viss erosjon. Av arbeidere som jobbet under direkte H2SO4-eksponering i batterifabrikker opplevde 97 % substanstap, mens 75 % av arbeiderne som ikke jobbet direkte med batteriproduksjonen også opplevde tap av tannsubstans. Årsaken til slik erosjon etter indirekte eksponering skyldtes mest sannsynlig spredning av syre-aerosoler i lokalene .
Attrisjon
Attrisjon defineres som tap av hardvev grunnet tenners kontakt og bevegelser mot hverandre. Attrisjon er, på lik linje med erosjon og abrasjon, multifaktoriell. Den kan påvirkes av pasientens tyggemønster og bittforhold.
Støv og
