Nasjonalbibliotekaren har vært bokorm siden han lærte å lese, men er veltrent og lett på foten. Da han flyttet til Oslo i 1997, gikk han på skitur med olabukse, olajakke og palestinaskjerf. Nå har han byttet til kondomdress og smørebod i garasjen. Sykler og løper gjør han også. Gjerne med lydbok i øret. Han er gift med Cathrine Sandnes, daglig leder for tankesmien Manifest. De har to døtre.
Myhre ble bedt om å søke jobben som direktør for Nasjonalbiblioteket. Da hadde han vært leder for Foreningen Les, samt daglig leder for Litteraturhuset i åtte år.
- Du har mellomfag i historie. Sitter det noen med doktorgraden i litteratur og er forbanna fordi du fikk direktørjobben?
- Det må du spørre dem om. Det kan godt være. Men de har ikke kommet til mitt kontor. De har heller ikke vært på sosiale medier. I dag er det jo sånn at hvis noen har noe de skulle ha sagt om deg, så er det lav terskel for å si det. Det finnes helt sikkert noen som er skikkelig misfornøyde med at jeg fikk denne jobben. Men sånn er livet.
- Du tar ikke det så tungt?
- Jo, jeg tar det skikkelig tungt. Men det er jo litt irrasjonelt, sier Myhre.
- Hva er det morsomste med å være nasjonalbibliotekar?
- Nasjonalbiblioteket er en stor maskin for folkeopplysning og dannelse. Det vi driver med, er viktig. Vi er den nasjonale hukommelsen. Arbeidet vårt bidrar til å gjøre samfunnet mer opplyst, mer kunnskapsrikt og forhåpentlig bedre, sier han.
- Hva ville du brukt Nasjonalbiblioteket til hvis du var lærer?
- Jeg ville brukt Nasjonalbibliotekets avistjeneste, som er tilgjengelig i bibliotekene og det store digitale biblioteket vårt med alle bøker utgitt før 2000. I oktober 2016 blir det relansert med helt nytt brukergrensesnitt.
De palisanderbrune bokhyllene på møterommet i Nasjonalbiblioteket i Oslo er fulle av håndinnbundne bøker i skinn. Foajeen har utstilling med fotograf Morten Krogvolds forfatterportretter. Som på Litteraturhuset har Myhre s
