AddToAny

Arven etter Linde

Arven etter Linde
De var alle elever ved Linde internatskole i tiårene etter andre verdenskrig. Sammen smir de barndomsminner om til historisk arvesølv.
e skulle lære å «gå pent». Nærmest for enhver pris. Og hvis de polioskadde barna med sine lammelser ikke under noen omstendighet kunne gå, skulle de i det minste lære å «krabbe pent». Metodene var smertefulle, autoritære og skremmende. Ikke bare målt etter vår tids moderne standard, men også der og da, for barn i etterkrigstidens Norge som ble sendt fra store deler av landet for å få skolegang og trening på Linde internatskole for barn med polioskader.
Mange har gjort det de kunne for å glemme, og noen har lykkes ganske godt med det også.
Men nå skal det fram og tas vare på. Både for Linde-veteranenes egen del, og for å sikre at et viktig kapittel norsk etterkrigshistorie ikke går i glemmeboken, men tvert imot blir skrevet ned og gitt i lekse til vår egen tid. For tanken om institusjonsomsorg er ikke død. Mange frykter at den er i ferd med å komme snikende tilbake.
Prosjektgruppa bak «Lindeveteranene - hva er viktig for deg?» har klart å samle 23 tidligere elever ved skolen som Norges Vanførelag eide og drev fra 1947 til 1972. Helgen 24. til 26. september møttes de på Scandic Hotel Bystranda i Kristiansand for å dele minner. For noen var det en smertefull prøvelse å hente barndommen fram igjen.

Fortalte aldri om «galgen»
- Det koster meg mye å snakke om tiden på Linde, sier Anna Hella Kartveit fra Radøy nord for Bergen. Slik har det alltid vært, og slik er et nå - 74 år etter at hun kom til Linde som sjuåring i 1947. De neste seks og et halvt årene av barndommen tilbrakte hun på internatskolen.
- Ingen visste at jeg hang i galgen til stadighet når jeg var på Linde, forteller hun nøkternt.
«Galgen» var navnet som elevene hadde satt på en av innretningene som bokstavelig talt skulle strekke og rette ut de polioskadde barna; ideen var at man kunne forme barnas vekst med reimer, skinner og bandasjer. Og i «galgen» ble barna bokstavelig talt hengt fra taket etter kjeven.
Hver gang Anna hadde vært hjemme på ferie, grudde hun seg veldig til hun måtte reise tilbake til skolen. En gang, husker hun, gikk hun og gjemte seg i naustet nede ved sjøen for å slippe.
- Det var helt svart. Jeg orket ikke være på Linde, forteller hun.

Skadet selvbilde
Anna Hella Kartveit er ikke i tvil om at årene på skolen har skadet selvbildet hennes og gitt henne en opplevelse av mindreverd som det har krevd mye å komme gjennom. Mye er knyttet til kroppen, hvordan hun som barn og ungdom med polioskader ble gransket og vurdert.
- Absolutt alt var det noe feil med! Det var både tankeløst og hjerteløst hvordan de voksne snakket om oss mens vi hørte på dem. Jeg tror ikke de visste hvor mye dette kunne skade barn.
«Fesjå», ble det kalt, når elevene ble kledd av og vist fram for legestudenter som skulle lære hva poliomyelitt kunne gjøre med en barnekropp. Anna kom i puberteten, og hun husker ydmykelsen når kjekke unge menn sto og studerte kroppen hennes og diskuterte henne høyt. Alt de så, var skader og feil.- På Linde fikk du terpet inn at du var mindreverdig, sier hun.
For Anna Hella Kartveit har flere år med en dyktig psykolog vært til stor hjelp for å lege de sjelelige sårene. Men det første positive vendepunktet kom på Lundheim folkehøgskole i Rogaland.
- Der opplevde jeg å bli sett. For første gang var det noen som hørte at jeg kunne synge. De viste meg at jeg var et menneske som kunne noe, og som kunne lære enda mer. Jeg var flink til å drive med blomsterdekorasjon og vant premier. Lundheim oppmuntret meg til å utvikle de skapende evnene mine. Det førte til at jeg valgte å utdanne meg til formingslærer, forteller Anna.
Bakgrunnen fra Linde tok hun med seg inn i sin egen lærergjerning, men med motsatt fortegn.
- Det var på 1970-tallet og elevene på ungdomsskolen ville gjerne sy sleng i buksene. Det hadde de ikke fått lov til før, men jeg lot dem, sier hun med et smil.

Skilt fra foreldrene
Linde-veteranen
Gå til mediet

Flere saker fra Handikapnytt

Jobber for best mulig hjelp
Handikapnytt 10.09.2026
– Fjerner vi tjenester, blir ikke tjenestebehovet borte. Oppgavene blir bare flyttet til en annen del av befolkningen, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund (NHF).
Handikapnytt 10.09.2026
Fra 16.-20. august dukket flere tusen mennesker opp i Arendal. Selv beskriver arrangørene uka som «Norges demokratifestival», og sier samfunnsdebatt skal stå i sentrum.
Handikapnytt 10.09.2026
«Yngreomsorgen». Ordet som kunne vært et honnørord er plutselig i ferd med å bli et synonym for en reell trussel mot den norske velferdsstaten.
Handikapnytt 29.04.2026
Den 8. juni gikk Stolthetsparaden i Oslo.
Handikapnytt 09.06.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt