Fagpressenytt

Pandemien har satt søkelys på viktige elementer i våre omgivelser. Vi har fått en ny faktor å ta hensyn til. Alle råd som nå fremheves, leder til at avstand og god håndhygiene er de mest effektive tiltakene. Hvordan kan planleggere og arkitekter skape rom som gjør at folk føler seg trygge for smitte, samtidig som vi fortsatt har alle tanker om arkitektur, miljø, arealutnyttelse, mangfold og opplevelseskvaliteter i bakhodet? Kan det være at noen av disse utfordringene til syvende og sist har en felles løsning? Kan arkitekturen være et verktøy for å få kontroll på virus og pandemier?

Vi har sett hvordan terrorangrep har endret noe av måten vi oppfører oss på, blant annet når vi reiser, og gjennom mer eller mindre vel- lykkede og integrerte tiltak langs bygatene og foran viktige bygninger. Pandemier kan ut- løse et varig behov for å tilrettelegge for smitte- forebygging. Hvis smittevern skal bli en innarbeidet del av arkitekturen og ikke bare ad hoc-løsninger ved akutte behov, må vi snak- ke om dette når vi nå skaper steder for morgen- dagen.

Noe positivt?

Kan smittetiltakene bidra til å løfte frem viktige elementer i arkitekturen som i dag får lide på grunn av arealeffektivisering, og gi en renessanse for elementer i arkitekturen som vi i dag, av ulike grunner, ikke prioriterer? Kan steder der folk flytter på seg, som trapper, heiser, dører og kommunikasjonsveier, få mer oppmerksomhet og bedre kvalitet, fremfor å bli plassert i et mørkt hjørne som ikke kan brukes til noe annet? Det kan vokse frem en ny tenkemåte med nye kriterier når vi gjør valg rundt fellesarealene og steder der mennesker møtes.

Effektivitet som måleenhet

Gode fellesarealer tilbyr kvaliteter som er viktige for det