Arkitektur N
24.09.2021
For arkitekt Cristian Stefanescu handler ikke gjenbruk først og fremst om materialer, men om menneskers erfaringer.
- Et arkitekturprosjekt bør tenke lenger enn seg selv og sin oppdragsgiver, for det vi gjør som individer påvirker andre mennesker. Vi må anerkjenne at vi er en del av en kontinuitet, og ikke forsøke å viske ut alt som var på et sted fra før, sier Cristian Stefanescu, arkitekt, kunstner og innehaver av det Bergensbaserte firmaet a-works.
Stefanescu vokste opp i Romania og flyttet til Toronto i Canada som niåring. Her tok han en kunstutdanning på videregående skole-nivå og en bachelor i arkitektur før han etter hvert endte opp på masterstudiet ved Bergen arkitekthøgskole (BAS). Han opplevde at Norge og Canada hadde mye til felles i hvilken rolle landskapet spiller i arkitekturen, samtidig som de møter noen av de samme utfordringene som relativt unge nasjoner. På BAS fant Stefanescu dessuten også et fokus på kunst, økologi og samfunn som han ikke hadde funnet andre steder.
- Jeg hadde en dragning mot disse tre aspektene, uten at det var helt gjennomtenkt for meg ennå. Å studere i en by hvor landskapet er så til stede som i Bergen, gjør at økologien tvinger seg fram. Samtidig har jeg vokst opp i en veldig urban setting, i en blokkleilighet i byen, og og det er visse kvaliteter som kommer fra denne urbane tankegangen som jeg prøver å bringe til hvert prosjekt. En by har visse kvaliteter som den genererer og pleier, som mangfold, omsorg og toleranse. Jeg prøver å la disse verdiene gjennomsyre alt arbeid jeg gjør, sier Stefanescu.
Verdien av gjenbruk
Etter endt utdanning ved BAS i 2012 startet han a-works, en arkitektur- og kunstpraksis som står bak prosjekter som Black Box teater i Oslo, ALDEA kunstsenter i Bergen og et større parkprosjekt i Braila, byen han vokste opp i i Romania. Stefanescu underviser også ved BAS, med fokus på urbanitet, byrom og bygninger med høyere grad av kompleksitet.
- Prosjektene mine har i stor grad med kultur, utdanning, sosiale institusjoner og gallerier å gjøre, og vanligvis mindre med private prosjekter og oppdragsgivere. Tiden min er delt opp ganske likt mellom de tre rollene - kunst, arkitektur og undervisning. Men tematisk henger de tett sammen. Og gjenbruk er en helt naturlig del av det hele, sier han.
Stefanescu mener dette burde
Gå til medietStefanescu vokste opp i Romania og flyttet til Toronto i Canada som niåring. Her tok han en kunstutdanning på videregående skole-nivå og en bachelor i arkitektur før han etter hvert endte opp på masterstudiet ved Bergen arkitekthøgskole (BAS). Han opplevde at Norge og Canada hadde mye til felles i hvilken rolle landskapet spiller i arkitekturen, samtidig som de møter noen av de samme utfordringene som relativt unge nasjoner. På BAS fant Stefanescu dessuten også et fokus på kunst, økologi og samfunn som han ikke hadde funnet andre steder.
- Jeg hadde en dragning mot disse tre aspektene, uten at det var helt gjennomtenkt for meg ennå. Å studere i en by hvor landskapet er så til stede som i Bergen, gjør at økologien tvinger seg fram. Samtidig har jeg vokst opp i en veldig urban setting, i en blokkleilighet i byen, og og det er visse kvaliteter som kommer fra denne urbane tankegangen som jeg prøver å bringe til hvert prosjekt. En by har visse kvaliteter som den genererer og pleier, som mangfold, omsorg og toleranse. Jeg prøver å la disse verdiene gjennomsyre alt arbeid jeg gjør, sier Stefanescu.
Verdien av gjenbruk
Etter endt utdanning ved BAS i 2012 startet han a-works, en arkitektur- og kunstpraksis som står bak prosjekter som Black Box teater i Oslo, ALDEA kunstsenter i Bergen og et større parkprosjekt i Braila, byen han vokste opp i i Romania. Stefanescu underviser også ved BAS, med fokus på urbanitet, byrom og bygninger med høyere grad av kompleksitet.
- Prosjektene mine har i stor grad med kultur, utdanning, sosiale institusjoner og gallerier å gjøre, og vanligvis mindre med private prosjekter og oppdragsgivere. Tiden min er delt opp ganske likt mellom de tre rollene - kunst, arkitektur og undervisning. Men tematisk henger de tett sammen. Og gjenbruk er en helt naturlig del av det hele, sier han.
Stefanescu mener dette burde
