Kritikken mot Qatar-VM er nå velkjent: Under byggingen av VM-anleggene skal mer enn 6500 utenlandske arbeidere ha omkommet, og migrantarbeiderne skal generelt ha blitt utsatt for systematiske menneskerettighetsbrudd, ifølge Amnesty.
At masterplanen for anleggene er utformet av Albert Speer jr, sønn av mannen som tilhørte Hitlers innerste krets, og som under Nürnbergprosessen i 1945-1946 ble dømt for aktiv bruk av tvangs- og slavearbeidskraft og dømt til 20 års fengsel, har imidlertid en interessant vri. Det skal nemlig ha vært et gjennomført bærekraftskonsept som ga Speer fortrinnet: Idéen var at alle arenaene skulle kunne demonteres etter mesterskapet, og fraktes videre til fattige land som har større behov for fotballanlegg enn et land med to millioner innbyggere og lite fotballkultur.
Gjenbrukstanken videreført
Speer, og hans kontor AS+P (Albert Speer + Partner), har ikke vært involvert i Qatar-VM etter tildelingen. Det har derimot Norman Foster og Zaha Hadid, som har tegnet hver sin stadion. Gjenbrukstanken til Speer har imidlertid blitt videreført, blant annet med Stadium 974 i Doha, tegnet av spanske Fenwick Iribarren Architects, som består av 974 shipping-containere som skal kunne tas i bruk igjen etter VM er ferdigspilt. Det er jo imponerende, og i et svakt øyeblikk kan man kanskje begynne å tenke at gjenbruksstadioner under Qatar-VM er det ultimate eksempelet på at «arkitekter kan være med og påvirke».
Uansett hva man mener om Qatar, FIFA eller Albert Speer (både junior og senior): Gjenbruk i byggebransjen er de fleste enige om at er en god ting. Men er det riktig av arkitekter å ta på seg denne typen oppdrag, i udemokratiske land med systematiske menneskerettighetsbrudd, hvor man fort kan la seg utnytte til fordel for autoritære lederes prestisjeprosjekter?
Aldri svart-hvitt
Gudmund Stokke og Kjetil Trædal Thorsen er sannsynligvis de to norske arkitektene med mest erfaring fra prosjekter i utlandet - både i demokratiske og udemokratiske regimer. Begge setter grenser for hvor de vil jobbe og hva slags krefter de vil tjene. Likevel er deres perspektiver på problemstillingen ganske ulike.
- Det er et veldig viktig spørsmål. Det er jo noe vi må ta stilling til, og som vurderer det fra land til land. Vi får mange interessante henvendelser fra Saudi-Arabia, men der er vi konsekvente og takker nei. Det er utelukkende på grunn av regimet og menneskerettighetssituasjonen, sier Gudmund Stokke, grunnlegger og designsjef i Nordic - Office of Architecture.
Stokke mener likevel at hver enkelt må gjøre seg opp sin mening i denne typen spørsmål.
- Det er aldri svart-hvitt hva svaret er i sånne saker. Det kan være gode argumenter for å jobbe et sånt sted, og det har jeg også respekt for.
De senere årene har Nordic blant annet hatt flere prosjekter i Kina.
- Det er stor vilje til å jobbe i Kina, både hos norske myndigheter og norsk in
