Karriereutbyttet er beskjedent, men deltakerne lærer mye, og utdanningen bidrar trolig til økt kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
Håkon Høst
«For min del tror jeg det var for å lære mer. Masse av det vi lærte, var teorier som vi kunne på en måte. Men, altså, du lærte å sette teorien ut i praksis. Det er vel og mest for å lære, og så syns jeg det var en unik måte å komme seg på skole igjen.»
Slik svarer Aina på spørsmål om hvorfor hun har tatt videreutdanning på fagskolen.
Aina er en av 15 hjelpepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning som er blitt intervjuet av Håkon Høst, forsker ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Undersøkelsen «Eget behov for faglig fordypning - om fagskoleutdanning i helse og sosial» ble presentert på landskonferansen til Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial (YHS).
Debatten om Y-veien: - Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem
OPPVURDERT: I Norge har vi de siste tiårene ensidig oppvurdert høyere akademisk utdanning på bekostning av yrkesfaglig, sier Håkon Høst.
Karin E. Svendsen
Ønsker å lære mer
Aina er ikke aleine om å ta en videreutdanning, først og fremst for å lære mer. En av konklusjonene til Håkon Høst er at fagskolen «dekker den enkeltes behov for å lære mer, for å kunne bli tryggere, yte bedre og dermed også oppnå en større grad av jobbtilfredshet.»
Samme jobb med høyere kompetanse
Mer kunnskap og økt trygghet er det viktigste resultatet for helsefagarbeidere som tar videreutdanning på fagskolenivå.
- De som har tatt fagskolen, føler seg bedre kvalifisert, mer reflektert og mer kompetente. Men de blir stående i samme stilling, og de aller fleste har de samme oppgavene som før de tok videreutdanninga, sier Håkon Høst.
- Det vil si at de hever kvaliteten på t
